Sammendrag: Tilbakekall

Sakens bakgrunn

Klageren fikk opphold i Norge på bakgrunn av familieinnvandring med sin ektefelle. Han fikk avslag på søknaden om fornyelse av oppholdstillatelsen fordi UDI mente ekteskapet var inngått proforma for å få opphold (omgåelsesekteskap). Forutsetningen for klagerens tidligere oppholdstillatelse som ektefelle var dermed heller ikke oppfylt. UDI tilbakekalte oppholdstillatelsen.

UNEs vurdering

UNE mente klagerens tilbakeholdelse av opplysninger om ekteskapets formål ga grunnlag for tilbakekall, fordi vedtaket om oppholdstillatelse var gitt på feil faktisk grunnlag. Etter en samlet vurdering mente UNE at det hovedsakelige formålet med ekteskapsinngåelsen mest sannsynlig hadde vært å få oppholdstillatelse i Norge. Det var flere momenter som talte for dette. Paret hadde ikke hatt bryllupsfeiring, de hadde forklart seg motstridende om hvordan de ble kjent, de manglet kunnskap om hverandre og kunne ikke fortelle om felles opplevelser. Klageren hadde ikke vært til stede ved parets oppgitte adresse ved bostedskontroller, og verken hans eller ektefellens navn stod oppført på postkassen. Samtidig hadde en mannlig venn av ektefellen flyttet inn på denne adressen og hadde navnet sitt på postkassen.

Videre mente UNE at klageren mot bedre vitende hadde holdt tilbake opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket. Det er allment kjent at det er sterke begrensinger på adgangen til å innvandre lovlig til Europa og Norge, og klageren var godt kjent med viktigheten av å gi riktige opplysninger. Klageren ville ikke fått oppholdstillatelse dersom norske myndigheter hadde visst at hovedformålet med ekteskapet var å få opphold. Denne tilbakeholdelsen var derfor av vesentlig betydning for vedtaket. Vedtaket var dermed basert på feil faktisk grunnlag og var derfor ugyldig.

UNE mente det var riktig å tilbakekalle tillatelsen. Utgangspunktet er at en tillatelse som er gitt på uriktig grunnlag skal tilbakekalles. UNE så hen til reglene om når man bør nekte tillatelse fordi formålet med ekteskapet er å få en oppholdstillatelse. I forarbeidene til utlendingsloven står det at hvis søkeren er alene om å ha opphold i Norge som sitt hovedsakelige formål med ekteskapet, samtidig som det er klart at ekteskapet skal ha en realitet, så skal søknaden om familieinnvandring som hovedregel ikke avslås. I visse tilfeller kan likevel formålet om opphold være så fremtredende at spørsmålet burde vurderes annerledes. Etter UNEs praksis er det derfor ikke nødvendig å ta stilling til ekteskapets realitet hvis formålet om opphold i Norge er så fremtredende at tillatelse burde nektes eller tilbakekalles. UNE mente momentene i saken tydet på at ekteskapet ikke var ment å ha noen realitet, men tok ikke endelig stilling til realiteten fordi det ikke hadde avgjørende betydning for resultatet. UNE mente at adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsen burde benyttes fordi klagerens formål om opphold i Norge hadde vært såpass fremtredende.

Klagerens uriktige opplysninger var alvorlig av flere grunner. Uriktige opplysninger fra utlendingen gjør det vanskelig for myndighetene å vurdere saken korrekt. Det er også straffbart. Det å oppnå tillatelse ved å oppgi uriktige opplysninger om formålet med ekteskapet er dessuten et misbruk av familieinnvandringssystemet.

Samlet sett mente UNE denne saken var så alvorlig at tillatelsen burde tilbakekalles.