Sammendrag: Arbeid

Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse i Norge for å etablere eget firma hvor hun skulle være yogainstruktør. Hun la blant annet ved dokumentasjon på utdanning, forretningsplan og CV. UDI avslo søknaden fordi de mente at det å være yogainstruktør ikke krever faglært kompetanse. I klagen skrev klagerens advokat at UDI ikke hadde begrunnet sin vurdering av dette yrket. Å være yogainstruktør kunne sammenlignes med å være personlig trener, noe advokaten mente var faglært arbeid. Advokaten påpekte videre at alle yogastudioer i Norge krever internasjonalt anerkjente kurs og erfaring for å ansette yogainstruktører. Klageren hadde begge deler.

 

UDI endret ikke sin vurdering og sendte klagen til UNE for behandling.

 

En selvstendig næringsdrivende som skal drive næringsvirksomhet i Norge, har på nærmere bestemte vilkår rett til oppholdstillatelse. Reglene for dette følger av utlendingsloven § 25 og utlendingsforskriften § 6-18. Det er blant annet et vilkår at det arbeidet klageren skal utføre i virksomheten, krever kompetanse som faglært.

 

UNE viste til at klageren hadde levert dokumentasjon på å  ha fullført en bachelorgrad innen språk og oversettelse. UNE tok ikke stilling til om dette innebar at klageren hadde faglært kompetanse, fordi arbeidet hun skulle utføre uansett ikke krevde faglært kompetanse. UNE viste til at faglært kompetanse som hovedregel ikke er nødvendig for arbeid som yogainstruktør i Norge. Klageren hadde ikke sannsynliggjort at arbeidet hun planla å gjøre likevel krevde faglært kompetanse. UNE påpekte for øvrig at det heller ikke krever faglært kompetanse å arbeide som personlig trener i Norge.