Sammendrag: Visum

Bakgrunn

Klageren søkte visum for å besøke sin familie i Norge. UDI avslo søknaden fordi det var tvil om han ville forlate Schengenområdet før visumet utløp, se visumforordningen artikkel 32 (1) bokstav b.

UNEs vurdering

UNE viste til at dersom det er rimelig tvil om søkeren vil dra tilbake til hjemlandet (tvil om returforutsetninger), skal visumsøknaden avslås, se visumforordningen artikkel 32 (1) b. Dersom "innvandringsregulerende hensyn" taler imot at visum gis, kan UNE også avslå en visumsøknad etter utlendingsloven § 10 annet ledd. Et sentralt moment i denne vurderingen er nettopp om klageren kom til å reise ut av Schengen-området før visumet utløper. Videre skal det legges særlig vekt på barns behov for kontakt med foreldrene, se utlendingsloven § 10 fjerde ledd.

UNE vurderte de generelle returforutsetningene til klagerens hjemland for å være mye dårligere sammenliknet med andre land.

UNE vurderte deretter de individuelle returforutsetningene. Klageren hadde ikke dokumentert tilstrekkelige bånd til hjemlandet. Han hadde ektefelle og barn i Norge. Han hadde ikke gitt tilstrekkelig dokumentasjon på at han drev en forretning i hjemlandet. Han hadde heller ikke dokumentert at han hadde eiendom eller andre økonomiske forpliktelser. Dette svekket returforutsetningene. Klageren hadde også søkt oppholdstillatelse i Norge ved to anledninger. UNE kom til at returforutsetningene var lave, og dette talte imot å gi visum.

UNE vurderte videre de velferdsmessige hensynene som talte for å gi visum. Klagerens ønske om å besøke ektefelle og barn var i utgangspunktet et sterkt velferdsmessig hensyn. UNE viste til at det skulle legges særlig vekt på barns behov for kontakt med foreldrene, se utlendingsloven § 10 fjerde ledd. UNE la likevel avgjørende vekt på de lave returforutsetningene. Samtidig viste UNE til at familien kunne møte hverandre i klagerens hjemland eller i et tredjeland.