Sammendrag: Studie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å ta en bachelorgrad i Norge fordi han ikke hadde tilstrekkelig sterk tilknytning til hjemlandet til å sannsynliggjøre at han ville forlate Norge ved tillatelsens utløp.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse for å studere til en bachelorgrad ved et norsk universitet.
UDI mente at klageren ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til hjemlandet for å oppveie risikoen for at han ville bli værende i Norge etter tillatelsens utløp. UDI avslo derfor søknaden.
UNEs vurdering
UNE presiserte at en oppholdstillatelse for studier ikke danner grunnlag for permanent opphold i Norge, og at det forutsettes at klageren returnerer til hjemlandet når tillatelsen utløper. Ved vurderingen av klagerens returforutsetninger ses det både hen til det generelle utvandringspotensialet i klagerens hjemland, og til klagerens individuelle forhold.
UNE skrev at det er et stort utvandringspotensial fra Pakistan på grunn av de sosiale og økonomiske forholdene der. Erfaring viser at mange søkere fra Pakistan ønsker å bosette seg i andre land. Som hovedregel gis det derfor ikke oppholdstillatelse for studier på bachelor-nivå, med mindre søkeren har sterke bånd til hjemlandet. Siden klageren var ung, ugift og uten barn i hjemlandet var UNE enig med UDI i at returforutsetningene ikke var tilstrekkelig sterke til at klageren kunne gis en tillatelse. Han hadde heller ikke dokumentert at han hadde tilstrekkelig sterke juridiske, økonomiske eller sosiale forpliktelser i hjemlandet. Samlet sett var sannsynligheten for at han ville forlate Norge etter studiene ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.