Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren kom til Norge sammen med sin søster og mor. Moren hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring på grunnlag av ekteskap med en norsk mann. Klageren og søsteren fikk oppholdstillatelser sammen med moren i 2016. Tillatelsen ble fornyet frem til 2020.

UDI forhåndsvarslet om at de vurderte å tilbakekalle klagerens oppholdstillatelser. Tillatelsene bygget på morens oppholdstillatelser, og morens oppholdstillatelser ble vurdert tilbakekalt fordi grunnlaget ikke hadde vært til stede. I tilsvar til forhåndsvarselet skrev advokaten at det ville ramme klageren og hennes samboer urimelig hardt om tillatelsen hennes ble trukket tilbake.

UDI tilbakekalte morens oppholdstillatelser fordi de var basert på et omgåelsesekteskap. Klagerens tillatelser ble derfor også trukket tilbake.

I klageomgangen kom det frem at klageren og samboeren hadde felles barn. Klageren søkte om familieinnvandring med samboeren, og UDI innvilget søknaden frem til slutten av 2023.

UNEs vurdering

UNE var enig med UDI i at klagerens tillatelser kunne tilbakekalles fordi vedtakene var ugyldige. Klageren hadde fått tillatelse for gjenforening med morens ektefelle og senere med moren. Siden morens tillatelse viste seg å være gitt på feil grunnlag, var også klagerens tillatelse gitt på feil grunnlag. UNE mente at det var åpenbart at klageren ikke ville fått oppholdstillatelsene hvis utlendingsmyndighetene hadde vært kjent med de faktiske forholdene. Det klare utgangspunktet i forvaltningsretten er at vedtak som bygger på et uriktig faktisk grunnlag av vesentlig betydning, er ugyldig selv om det får et negativt utfall for klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å fravike utgangspunktet.

Selv om det ikke var klageren selv, men moren som hadde gitt de uriktige opplysningene, mente UNE at det var grunnlag for å trekke tilbake klagerens tillatelser. UNE presiserte at tilbakekall av en oppholdstillatelse etter alminnelige forvaltningsrettslige regler kan skje uten hensyn til hvem som kan bebreides for de feilene som fører til ugyldighet. Høyesterett har også ment at utlendingsloven gir grunnlag for tilbakekall av oppholdstillatelser som er ugyldige på grunn av uriktig faktum, uavhengig av om utlendingen kan bebreides for dette (Se HR-2016-2017-A).

UNE mente at sterke allmennpreventive hensyn og myndighetenes behov for kontroll med personers opphold i Norge talte for at foreldre ikke skal kunne gi uriktige opplysninger uten at det får konsekvenser for gyldigheten av barnets vedtak. UNE viste dessuten til at klageren nå hadde fått ny midlertidig tillatelse for familieinnvandring med sin samboer. Tilbakekallet ville derfor ikke få betydning for klagerens rett til opphold i Norge.

UNE konkluderte med at det var grunnlag for å kalle tilbake klagerens tidligere tillatelser, og at adgangen til å tilbakekalle burde benyttes for å gi et sterkt og riktig signal om at det ikke skal være fordelaktig å gi uriktige opplysninger.