Sammendrag: Studie

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere hatt midlertidige oppholdstillatelse i Norge. Han var student ved et norsk universitet. Han søkte om fornyet tillatelse som student. Formålet med søknaden var at han skulle fortsette studiene ved universitetet. UDI avslo søknaden og mente at klageren ikke hadde hatt tilfredsstillende fremgang i studiet. Det kom også frem av uttalelsen fra studiestedet at de ikke anbefalte at klageren fikk forlenget opphold til å fortsette studiene. Klageren hadde heller ikke lagt frem sykemelding som dokumentasjon på forsinkelsen.

I klageomgangen fortalte klageren blant annet at han hadde hatt psykiske helseproblemer i flere år. Etter det første semesteret på universitetet søkte han bistand fra en psykolog. I tillegg mistet han et nært familiemedlem i denne perioden. Han slet med en mindre alvorlig psykisk sykdom og andre helsemessige problemer og sluttet å studere. Det gikk bedre nå og han kunne fokusere på studiene.

I klageoversendelsen vurderte UDI de oppgitte helseproblemene, men viste til at årsaken til forsinkelsen ikke var dokumentert med sykemelding.

Vurdering og konklusjon

UNE viste først til at en student på visse vilkår har rett til å fornye sin oppholdstillatelse. Reglene om dette står blant annet i utlendingsloven § 61 og utlendingsforskriften § 10-21. Alle vilkårene for en tillatelse som student må fortsatt være oppfylt. I tillegg må klageren ha tilfredsstillende fremgang i utdanningen. Klageren må legge ved en uttalelse fra sin utdanningsinstitusjon om studieprogresjon og rett til deltidsarbeid. Er klagere forsinket i studiene, må han gi en forklaring på dette. Forsinkelse med mer enn ett år, som ikke skyldes sykdom med sykemelding eller fødselspermisjon, blir som hovedregel ikke godtatt.

UNE mente at klageren ikke hadde hatt tilfredsstillende fremgang i studiene og avslo saken. UNE viste til uttalelsen fra studiestedet og at han ikke ville kunne fullføre studiene grunnet utilfredsstillende studieprogresjon. Det kom også frem av karakterutskriften at han ikke hadde bestått nok studiepoeng.  

Når det gjaldt opplysningene om klagerens psykiske problemer viste UNE til at klageren ikke hadde fremlagt sykemelding som dokumenterte at forsinkelsen utover ett år skyldes sykdom.

UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som kunne gi grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. I den forbindelse vurderte UNE først de oppgitte helseproblemene, og viste til at utlendingsloven åpnet for å gi oppholdstillatelse ved psykiske problemer i helt spesielle tilfeller. Det måtte dreie seg om en alvorlig sinnslidelse som klageren ikke kunne få behandling for i hjemlandet. Mindre alvorlig tilstander var ikke tilstrekkelig. UNE viste til at klageren ikke hadde lagt frem dokumentasjon som viste at han hadde en alvorlig sinnslidelse.

I tillegg vurderte UNE at klagerens oppholdstid i Norge. Klageren hadde hatt en tillatelse som student i flere år. En slik tillatelse ga ikke grunnlag for permanent opphold i Norge, og han skulle returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp. Klageren kom også til Norge i voksen alder og hadde derfor sterkere tilknytning til hjemlandet.