Sist oppdatert: 13.07.2023 13.07.2023

Sammendrag: Tilbakekall

Klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi foreldrene hadde forklart seg uriktig om slektskap og hennes beskyttelsesbehov.

Bakgrunn

Klagerens mor var gravid med klageren da hun kom til Norge og søkte om beskyttelse. Klageren ble senere innvilget beskyttelse etter utlendingslovens § 28 første ledd bokstav a. Tillatelsen ble gitt på grunn av fare for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Moren hadde oppgitt at klagerens far befant seg i hjemlandet, og at hun ikke hadde klart å komme i kontakt med ham etter at hun kom til Norge. UDI la til grunn at mor ikke hadde kontakt med far og ikke ville klare å motstå press fra egen familie angående omskjæring ved retur til hjemlandet.
 
Etter at klageren og moren fikk oppholdstillatelse, giftet moren seg i Norge. Hun fikk etter hvert to barn med ektefellen. Politiet gjennomførte et forvaltningsintervju med moren hvor hun fastholdt at klagerens far befant seg i hjemlandet. Hun fastholdt også at hun var blitt omskåret som barn, som hennes andre kvinnelige slektninger. Hennes familie trodde på omskjæring. Hun visste ikke hva familien til klagerens far mente om dette, siden hun ikke hadde kontakt med dem. Hennes ektefelle var imidlertid helt imot omskjæring og ingen i hans familie var omskåret.
 
Det ble gjennomført en DNA-test for å undersøke om morens ektefelle kunne være far til klageren. Resultatet viste at han var hennes biologiske far.
 
UDI varslet da om tilbakekall av klagerens tillatelse. I tilsvaret som kom via morens advokat, forklarte moren at hun oppga feil navn på klagerens far fordi hun var redd, og fordi klagerens far hadde fått avslag på sin søknad om asyl. UDI hadde ikke forstått kulturen klagerens familie var del av, og ved retur ville klageren og søsknene risikere å bli utsatt for både kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
 
UDI vedtok å tilbakekalle klagerens tillatelser, men ga samtidig en ny midlertidig oppholdstillatelse fordi det var sterke menneskelige hensyn i saken.
 
I klagen opprettholdt advokaten innvendingene fra tilsvaret og ba også om et utlendingspass for en enkeltreise slik at klageren kunne reise og skaffe seg hjemlandets pass.
 

UNEs vurdering

UNE påpekte at en oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, se utlendingsloven § 63 første ledd siste alternativ. Klagerens oppholdstillatelser kunne tilbakekalles fordi vedtakene var ugyldige.
 
Klagerens tillatelse ble gitt på feil grunnlag. Klageren ville ikke fått sin opprinnelige tillatelse dersom UDI hadde vært kjent med de faktiske forholdene. Utgangspunktet i forvaltningsretten er at vedtak som bygger på et uriktig faktisk grunnlag av vesentlig betydning, er ugyldig selv om det får et negativt utfall for klageren.
 
UNE la vekt på at klageren er født og oppvokst i Norge. UNE mente at klageren selv var i god tro om sitt oppholdsgrunnlag her, og måtte anses å ha hatt en berettiget forventning om å få bli i landet frem til hun ble forhåndsvarslet om tilbakekall. UNE mente imidlertid at hensynet til hennes innretning i stor grad var ivaretatt av den nye midlertidige oppholdstillatelsen UDI hadde innvilget.
 
Det hadde gått over åtte år fra klageren fikk sin første oppholdstillatelse til hun fikk forhåndsvarsel om tilbakekall. UNE mente imidlertid at tidsfaktoren har mindre vekt i saker som denne, hvor det kan ta lang tid før uriktige opplysninger oppdages. At det tok lang tid skyldtes i hovedsak at klagerens mor hadde fortiet de aktuelle opplysningene i mange år.
 
Samlet sett mente UNE det var grunnlag for å tilbakekalle tillatelsene. UNE påpekte at klageren ikke kunne klandres for at moren hadde gitt uriktige opplysninger. Tilbakekall er imidlertid ikke avhengig av om utlendingen har utvist skyld.
 
I utlendingsloven § 63 står det at tilbakekall kan skje hvis vilkårene er til stede. UNE viste til at klageren hadde fått en ny midlertidig oppholdstillatelse og at hennes rettigheter etter menneskerettskonvensjonen og barnekonvensjonen var vurdert i den forbindelse. UNE mente samlet sett at denne saken var så alvorlig at adgangen til tilbakekall skulle benyttes. Morens uriktige opplysninger var alvorlig av flere grunnet. Blant annet gjør uriktige opplysninger det vanskelig for myndighetene å vurdere en sak korrekt. Avdekking av uriktige opplysninger medfører stor ressursbruk. I saker hvor personer har fått tillatelser basert på uriktige opplysninger om beskyttelsesbehov, dreier det seg også om misbruk av asylsystemet.
 
UNE vurderte om klageren hadde behov for beskyttelse etter utlendingslovens § 28, og mente at hun ikke hadde det. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap forekommer i Irak, men UNE mente klagerens foreldre ville ha evne og vilje til å beskytte henne mot dette.
 
Fordi klageren hadde mistet sin flyktningstatus, ble hennes reisebevis for flyktninger inndratt.

Var dette sammendraget nyttig?