Sist oppdatert:
06.09.2023
06.09.2023
Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren ble innvilget oppholdstillatelse som flyktning, fordi nemnda trodde på at klageren var homofil. Han ville dermed risikere forfølgelse i hjemlandet.
Bakgrunn
Klageren hadde kommet til Norge for flere år siden og fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. UNE trodde ikke på asylforklaringen han ga da han kom til Norge om et utenomekteskapelig forhold til en kusine. Senere ba klageren flere ganger UNE om å omgjøre avgjørelsen, og han kom med flere nye forklaringer om sitt asylgrunnlag. Heller ikke disse forklaringene ble lagt til grunn av UNE.
En av forklaringene var at han var homofil. UNE la først ikke dette til grunn. UNE påpekte blant annet at dette var en ny anførsel som klageren hadde kommet med først etter flere år i Norge. At han hadde hatt et forhold til en mann, stred mot det han hadde forklart tidligere. Sett i lys av tidligere forklaringer som ikke var funnet troverdige, mente UNE at klagerens generelle troverdighet var svekket.
Nå ba klageren via sin fullmektig på nytt UNE om å vurdere saken. Han fastholdt at han var homofil og derfor fryktet forfølgelse ved retur til hjemlandet. Han erkjente at det var motstrid mellom hans tidligere og nåværende forklaring. Årsaken til at det hadde vært vanskelig å være åpen om dette, var at han hadde vegret seg for å stå fram som homofil og hadde traumer knyttet til sin seksuelle legning.
UNEs vurdering
Saken ble behandlet i nemndmøte. Klageren forklarte blant annet at han hadde hatt en mannlig kjæreste i hjemlandet. Han hadde etter hvert truet med å avsløre klageren som homofil. Klageren hadde brukt lang tid på å erkjenne sin legning, og etter at han kom til Norge, hadde han gått til samtaler hos organisasjonen Skeiv verden. En rådgiver fra organisasjonen stilte som vitne i møtet.
Nemnda vurderte først klagerens identitet. Klageren hadde ikke fremlagt pass, men det var ingen holdepunkter for at han ikke hadde gitt riktige opplysninger om identiteten sin. Nemnda mente at identiteten var sannsynliggjort.
Etter forklaringen i nemndmøtet la nemnda til grunn at klageren var homofil. På bakgrunn av landinformasjonen om Afghanistan la nemnda videre til grunn at afghanere som er homofile har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til hjemlandet, se lovens § 28 første ledd bokstav a. Det har lenge vært anerkjent at homofile asylsøkere kan tilhøre en «spesiell sosial gruppe» i lovens forstand, se § 30 første ledd bokstav c. Klageren fikk derfor oppholdstillatelse som flyktning, og tillatelsen ble gitt for fem år.