Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi det ikke var nødvendig med kompetanse som faglært for stillingen hun var tilbudt.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse som faglært for å arbeide som personlig trener (PT) på nivå 4 ved et treningssenter i Norge. Klageren fremla dokumentasjon på at hun hadde en bachelorgrad i idrettsvitenskap fra et universitet i hjemlandet.
UDI avslo søknaden fordi stillingen klageren var tilbudt, ikke krevde kompetanse som faglært. Stillingen var heller ikke fulltid, og klageren var ikke tilbudt tilstrekkelig høy lønn.
UNEs vurdering
For å få oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker i Norge stilles det krav blant annet til kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår.
Det er også er et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Det innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært, og at klageren har nettopp denne kompetansen. Det at man har faglært kompetanse som er nyttig eller positivt for arbeidet, betyr ikke at kompetansen er relevant i utlendingsforskriftens forstand.
Arbeidstilbudet klageren hadde fremlagt, beskrev arbeidsoppgavene hun skulle ha som personlig trener. Oppgavene inkluderte personlig treningsveiledning, å lede gruppetreningstimer, og oppgaver innen salg og rengjøring.
UNE viste til at det normalt ikke kreves formell utdanning for å arbeide som PT i Norge. På treningssenterets hjemmesider gikk det frem at man kan arbeide som PT på nivå 4 etter å ha fullført et kurs og gjennomført minimum 4000 PT-timer. Selv om klageren hadde formelle kvalifikasjoner som kunne være nyttige i stillingen, fastholdt UNE at kvalifikasjonene ikke var relevante i utlendingslovens og utlendingsforskriftens forstand. Det avgjørende er om klagerens faglærte kompetanse er nødvendig for å utføre arbeidet. I dette tilfellet var klagerens kompetanse som faglært ikke nødvendig for å utføre oppgavene.
UNE opprettholdt dermed UDIs avslag.