Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for den stillingen han var tilbudt.
Bakgrunn
Klageren har tidligere hatt midlertidig oppholdstillatelse som student for å ta en mastergrad ved en norsk høgskole. Deretter hadde han en midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidssøker.
Etter at den siste tillatelsen var utløpt, søkt han om oppholdstillatelse som faglært.
UDI avslo søknaden fordi stillingen han var tilbudt ikke krevde faglært kompetanse.
Klageren mente at kompetansen han hadde ervervet innen logistikk gjennom sine masterstudier, var relevant for stillingen.
UNEs vurdering
Basert på dokumentasjonen klageren hadde lagt frem om sine kvalifikasjoner, la UNE til grunn at klageren var å anse som faglært.UNE presiserte at det også er et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Det innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært og at klageren har nettopp denne kompetansen. Det at man har faglært kompetanse som er nyttig eller positivt for arbeidet, betyr ikke at kompetansen er relevant i utlendingsforskriftens forstand. Det avgjørende er om klagerens faglærte kompetanse er nødvendig for stillingen.
UNE la vekt på at arbeidsgiver ikke stilte noen krav til formelle kvalifikasjoner for stillingen, og at lønnstilbudet på i underkant av NOK 330 000 per år også tilsa at stillingen ikke krevde faglært kompetanse.
Det forelå ingen sterke menneskelige hensyn som tilsa at klageren likevel burde få en tillatelse. Selv om klageren hadde oppholdt seg i Norge med oppholdstillatelser i nesten fem år, hadde han likevel ikke slik særlig tilknytning til Norge som kan bety at oppholdstillatelse likevel gis etter utlendingsloven § 38. Tillatelse som student og som faglært arbeidssøker er tillatelser som forutsetter at utlendingen skal returnere til hjemlandet ved tillatelsenes utløp, og de gir derfor ikke en tilknytning som kan danne grunnlag for oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen.