Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Sakens bakgrunn

Klageren hadde tidligere søkt om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Han forklarte da at han var etnisk tigrinja, født i Eritrea. Han hadde rømt fordi han hadde desertert fra nasjonaltjenesten. I nemndmøte forklarte han også at moren var fra Tigray i Etiopia. Nemnda mente at klagerens asylforklaring ikke var troverdig, og han fikk endelig avslag.

I etterkant brøt det ut en militær konflikt i Tigray-regionen i Etiopia. UNE tok derfor saken opp til ny vurdering, og saken ble på nytt behandlet i nemndmøte. Denne gangen uten at klageren deltok.

UNEs vurdering

Nemnda vurderte først klagerens identitet. Han hadde blitt registrert med en identitet fra et etiopisk pass som han hadde brukt på reisen til Europa. Han hadde imidlertid også oppgitt en eritreisk identitet, med et annet navn og en annen fødselsdato. Nemnda tok ikke stilling til hva som var klagerens mest sannsynlige statsborgerskap, fordi de mente dette ikke var avgjørende for utfallet av saken. Klageren ble vurdert for retur både til Etiopia og Eritrea.  

Nemnda viste til landinformasjon om Etiopia. Omlag to millioner mennesker er internt fordrevne i Tigray-regionen, og partene i konflikten tar lite hensyn til sivile. Det har videre kommet rapporter om at etniske tigrayer utenfor Tigray-regionen har blitt utsatt for ulike reaksjoner fra myndighetene. På bakgrunn av den pågående krigen og usikkerheten rundt den videre utviklingen og reaksjoner mot etniske tigrayer, mente nemnda at klageren oppfylte vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 a.

Nemnda viste videre til landinformasjon om Eritrea. Her er nasjonaltjeneste lovpålagt for alle kvinner og menn. Tjenesten skal i utgangspunktet vare i 18 måneder, men kan i praksis vare i mange år. I Tigray kjemper Eritrea på den etiopiske regjeringens side, og i den forbindelse har det blitt rapportert om at også eldre menn mobiliseres til militærtjeneste.  Avtjening av nasjonaltjeneste i militær sektor kan innebære tøffere tjenesteforhold, og det er rapportert om at det forekommer tortur og nedverdigende behandling. Nemnda viste til at klageren hadde fortalt at han hadde avtjent nasjonaltjeneste i Eritrea i mange år, og blant annet hadde fått militær opplæring. I lys av den pågående konflikten mente nemnda det var reell risiko for at klageren ville bli innkalt til militærtjeneste ved retur til Eritrea. Nemnda mente derfor at vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 b var oppfylt.

Oppholdstillatelsen ble gitt for ett år. Dersom hensynet til fortsatt identitetskontroll eller andre hensyn tilsier det, kan en slik tillatelse gis for ett år eller kortere. Nemnda viste til at klageren hadde reist til Europa på et etiopisk pass som han hadde fått utstedt visum til. Han hadde ikke fremlagt dette passet til norske myndigheter, men hadde oppgitt at hans reelle identitet var en annen enn den som fremgikk av passet. Nemnda mente det kunne legges til grunn at han var etnisk tigray. Det var sannsynlig at han hadde bodd både i Eritrea og Etiopia, og at han var borger i ett av disse landene. Identiteten ut over dette var usikker.