Sammendrag: EØS
Referansen (EØS-borgeren) hadde ikke hatt opphold i fem sammenhengende år som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende fordi hun hadde mottatt kontantstøtte og dagpenger etter frivillig oppsigelse. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for varig oppholdsrett.
Bakgrunn
Klageren søkte om varig oppholdsrett som familiemedlem til en EØS-borger. Han la ved blant annet referansens arbeidskontrakt, kopi av referansens skatteoppgjør de senere år, utskrift av egen bostedsattest og kopi av pass. Klageren ble bedt om å legge frem ytterligere ytterligere dokumentasjon, blant annet kopi av vedtak fra NAV for referansen og kopi av alle sider i passet.
UDI avslo søknaden fordi de mente at klageren ikke hadde dokumentert at referansen (EØS-borgeren) hadde hatt oppholdsrett i fem sammenhengende år som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. UDI viste til at referansen hadde mottatt dagpenger etter forlenget ventetid, fordi hun selv hadde sagt opp sin stilling. I en periode deretter mottok hun først kontantstøtte, og så igjen dagpenger. Hun mottok fortsatt dagpenger på vedtakstidspunktet.
UNEs vurdering
UNE presiserte at en forutsetning for at familiemedlemmer som ikke selv er EØS-borgere skal kunne få varig oppholdsrett, er at referansepersonen (EØS-borgeren) er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, har tilstrekkelige midler, eller er student. Dette står i utlendingsloven §112 a-d.
UNE var enig med UDI i at det ikke var dokumentert at referansen hadde hatt oppholdsrett som arbeidstaker i fem år sammenhengende år.
Selv om grunnen til at referansen hadde sagt opp sin stilling var for å kunne flytte med klageren og holde familien samlet da han hadde fått ny stilling på en annen kant av landet, var referansens situasjon ikke likestilt med «ufrivillig arbeidsledighet» i utlendingslovens forstand. UNE bemerket at hverken kontantstøtte eller dagpenger utbetalt etter frivillig oppsigelse gir oppholdsgrunnlag etter EØS-reglene.
UNE mente at klageren heller ikke kunne anses å ha oppfylt vilkårene for oppholdstillatelse som familiemedlem til en EØS-borger med «tilstrekkelige midler» i utlendingsloven § 112 bokstav c. Det er da et vilkår at EØS-borgeren og familiemedlemmene er dekket av en privat heldekkende sykeforsikring under hele oppholdet. Formålet med kravet om sykeforsikring er at den norske velferdsstaten ikke skal ha utgifter med EØS-borgere eller deres familiemedlemmer. Det var ikke dokumentert at referansen og klageren hadde slik forsikring. Det har ikke betydning for vurderingen om klageren og familien faktisk har benyttet seg av velferdsordninger i Norge under oppholdet eller ikke.
Siden referansen ikke hadde hatt fem års sammenhengende opphold som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, hadde klageren heller ikke hatt avledet oppholdsrett fra henne i fem år sammenhengende. Klageren oppfylte dermed ikke vilkårene for varig oppholdsrett.