Sist oppdatert: 08.09.2023 08.09.2023

Sammendrag: Arbeid

Klageren fikk formelt avslag på søknad om oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende fordi han ikke hadde søkt på riktig måte. Han hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde behandles.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om oppholdstillatelse ved et politidistrikt i Norge. Han søkte oppholdstillatelse for å arbeide som selvstendig næringsdrivende. Klageren har oppholdstillatelse i et EU-land og hadde på søknadstidspunktet oppholdt seg i Norge i fem måneder. I søknaden opplyste han at han drev et enkeltpersonsforetak innen IT- utvikling og IT-hjelp. Han opplyste at han ikke hadde utdanning, men fremla dokumentasjon på at han har gjennomført flere kortvarige kurs innen IT og Web Design.
 
UDI avslo søknaden på formelt grunnlag fordi vilkårene for å søke fra Norge ikke var oppfylt. UDI viste til at han ikke hadde kompetanse som faglært og at det heller ikke forelå sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde behandles.
 

UNEs vurdering

 
Loven stiller krav til fremgangsmåte ved søknader om oppholdstillatelse. Lovens utgangspunkt er at en utlending må ha fått oppholdstillatelse før innreisen til Norge. Det er mange unntak fra dette utgangspunktet, men personer som søker oppholdstillatelse for å drive selvstendig næringsvirksomhet, er ikke omfattet av noen av unntakene.
 
For klagere som har kompetanse som faglært, kan det gjøres unntak fra kravet til at oppholdstillatelse skal være gitt før innreisen. UNE mente i likhet med UDI at klageren ikke hadde kompetanse som faglært. For å bli ansett for å ha kompetanse som faglært må en søker ha fagutdanning, fagbrev, utdanning fra høyskole/universitet eller ha spesielle kvalifikasjoner. Klageren hadde ikke fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på utdanning. UNE viste til at innholdet i kursene klageren har deltatt på, ikke var dokumentert og at kursene også var kortvarige.
 
Fordi klageren ikke hadde dokumentert formell kompetanse, vurderte UNE om han har spesielle kvalifikasjoner etter utlendingsforskriften. Dette vil normalt kreve flere år med målrettet kompetanseheving gjennom opplæring og praktisk arbeid, og det stilles krav til grundig dokumentasjon på yrkeserfaring. I klagen var det anført at det i IT-bransjen er vanlig at relevant arbeidserfaring kompenserer for formell utdanning, og det var listet opp en rekke prosjekter/stillinger som klageren har hatt eller deltatt i. UNE la ikke vekt på opplysningen fordi de ikke var underbygget av annen dokumentasjon. UNE mente det ikke var dokumentert at klageren har spesielle kvalifikasjoner.
 
Det var ikke opplysninger om sterke rimelighetsgrunner som talte for at søknaden likevel skulle realitetsbehandles.

Var dette sammendraget nyttig?