Sammendrag: Studie
Klageren fikk ikke forlenget studietillatelsen fordi han ikke hadde god nok studieprogresjon
Bakgrunn
Klageren fikk ikke fornyet sin midlertidige oppholdstillatelse som student fordi han ikke hadde hatt god nok fremgang i studiet.
UNEs vurdering
UNE viste til kravet om at klageren må ha tilfredsstillende fremgang i utdanningen i utlendingsforskriften § 10-21 sjette ledd. Man må legge ved en uttalelse fra studiestedet om studieprogresjon og rett til deltidsarbeid. Forsinkelse i studiene må ha en forklaring, og forsinkelse med mer enn ett år som ikke skyldes sykdom med sykemelding eller fødselspermisjon, blir som hovedregel ikke godtatt.
Klageren var tre år forsinket i studiet. Det stod i uttalelsen om studieprogresjon at han hadde hatt permisjon fra studiet i halvannet år. Han hadde fremlagt flere legeerklæringer, men de tilfredsstilte ikke kravene til sykmelding. Det fremgikk heller ikke av erklæringene at han ikke hadde hatt studieevne i denne perioden. Samtidig fremgikk det at han hadde jobbet hele perioden. UNE mente at når han hadde hatt kapasitet til å arbeide i et slikt omfang, så var det grunn til å tvile på om han hadde vært så syk at han ikke hadde vært i stand til å ha noe fremgang i studiene.
Sett hen til studieprogresjonen de siste to årene, mente UNE at det heller ikke var sannsynliggjort at han ville være i stand til å fullføre studiet som planlagt. UNE viste også til at et vilkår for studietillatelse er at formålet med oppholdet i Norge er heltidsutdanning, se utlendingsforskriften § 6-19 første ledd tredje punktum. Basert på hvor mye klageren hadde jobbet de siste årene, mente UNE det ikke var sannsynliggjort at formålet med oppholdet hans i Norge var heltidsutdanning.
Klageren fikk ikke studietillatelse. Det var heller ikke grunnlag for å gi oppholdstillatelse på annet grunnlag.