Sist oppdatert: 10.01.2024 10.01.2024

Sammendrag: Tilbakekall

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.

Bakgrunn

Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle. Hun oppga den gang at hun var fra Sør-Somalia. Hun søkte senere norsk statsborgerskap. I forbindelse med søknaden ble det gjort undersøkelser av klagerens valutatransaksjoner som viste at hun hadde overført penger til personer i Nord-Somalia. På Facebook hadde hun også oppgitt at hun kom fra en by i Nord-Somalia.

Ektefellen hadde fått tilbakekalt sine tillatelser. Fordi ektefellens tillatelser var gitt på uriktige grunnlag, var også klagerens tillatelser gitt på uriktig grunnlag og dermed ugyldige. UDI tilbakekalte oppholdstillatelsene og ga en ny midlertidig oppholdstillatelse.

UNEs vurdering

UNE vurderte ikke om klageren har gitt uriktige opplysninger om sin identitet. UNE mente nemlig at klagerens oppholdstillatelser uansett kunne tilbakekalles fordi vedtakene var ugyldige, se utlendingsloven § 63 og forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c.

Det klare utgangspunktet i forvaltningsretten er at vedtak som bygget på et uriktig faktisk grunnlag av vesentlig betydning, er ugyldig selv om det får et negativt utfall for klageren. Det kan gjøres unntak fra dette utgangspunktet etter en konkret vurdering hvor man tar hensyn til hvor lang tid som har gått og i hvilken grad klageren har innrettet seg etter vedtaket.

UNE mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak i denne saken. UNE vurderte hensynet til klageren og barna opp mot feilen i vedtakene og innvandringsregulerende hensyn. Klageren hadde hatt opphold i Norge i rundt 15 år og hadde dermed tilknytning gjennom lang oppholdstid. Hun hadde ansvar for tre barn, hvorav ett av dem hadde spesielle behov. Ektefellens feilaktige opplysninger hadde hatt helt avgjørende betydning for at han og familien fikk oppholdstillatelser. Allmennpreventive hensyn talte for å tilbakekalle i et slikt tilfelle.

Hensynet til klageren selv var ivaretatt ved at hun hadde fått en midlertidig oppholdstillatelse. Det hadde barna også fått. UNE mente derfor at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra utgangspunktet om tilbakekall. Klageren fikk samtidig avslag på søknaden om statsborgerskap siden kravet til oppholdstid med oppholdstillatelser ikke lenger var oppfylt.

Var dette sammendraget nyttig?