Sammendrag: Arbeid

Klageren søkte om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Han ville arbeide som håndverker. Sammen med søknaden leverte han blant annet arbeidstilbud og arbeidsavtale, vitnemål og CV.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente at hans kompetanse ikke var relevant for arbeidet.

 

I klagen viste advokaten til at klageren hadde fått et nytt arbeidstilbud og la ved dokumentasjon på dette. Han skulle nå være driftsleder i et renholdsfirma.

 

UDI fastholdt avslaget, og mente at den nye stillingen ikke krevde faglært kompetanse.

 

Klageren skrev til UNE at det nye arbeidstilbudet innebar en fin mulighet for en med hans utdannelse. Videre ventet han og kjæresten barn. Han understreket at han var godt integrert i Norge.

 

UNE viste til kravet om at klagerens kompetansen skal være relevant for den aktuelle stillingen. Se utlendingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav a. UNE mente dette kravet ikke var oppfylt.

 

UNE tok utgangspunkt i at det første arbeidstilbudet ikke var aktuelt, og at klageren ville arbeide i renholdsfirmaet. Det var ikke sannsynliggjort at det var nødvendig med faglært kompetanse i denne stillingen. UNE viste til at det i utgangspunktet ikke kreves formell utdanning for å arbeide som leder i Norge. Klageren hadde heller ikke gitt nærmere informasjon om innholdet i stillingen. Basert på de innsendte opplysningene mente UNE at det var uklart hva slags stilling han faktisk var tilbudt.

 

UNE mente at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Se utlendingsloven § 38. Klageren hadde vært i Norge i om lag to år, i påvente av avgjørelsen fra UDI og UNE. Etter praksis legges det ikke særlig vekt på denne typen oppholdstid. Videre kom han til Norge i voksen alder, og han hadde klart sterkere tilknytning til hjemlandet. UNE merket seg at hans kjæreste var norsk, men viste til at det er reglene om familieinnvandring som gjelder når familie er den eneste eller viktigste tilknytningen til Norge.