Sammendrag: Familie

 

Klageren har tidligere søkt og fått avslag på søknad om familieinnvandring med ektefellen. Han har også vært utvist fra Norge, med et innreiseforbud på to år.

 

Etter innreiseforbudet utløp kom han tilbake til Norge og søkte på nytt om familieinnvandring med ektefellen. Klageren og ektefellen har opprinnelse fra samme land, men ektefellen var nå norsk statsborger. Partene har også to felles barn som er norske borgere.

 

UDI avslo søknaden fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). UDI mente ektefellens arbeidsforhold ikke var reelt. UDI la i denne vurderingen vekt på opplysninger hun selv hadde gitt om arbeidsforholdet i intervju og at arbeidsgiver var hennes far.   

 

I klagen ble det anført at ektefellens arbeidsforhold og arbeidsinntekt var reell og det ble innsendt lønnsslipper fra arbeidsgiveren. Det ble også innsendt en ny arbeidsavtale hvor det fremgikk at ektefellen skulle starte i ny jobb som timebetalt ekstravakt ved en helseinstitusjon. 

 

UNE mottok tilleggsopplysninger til klagen. De opplyste at ektefellen fortsatt jobbet i farens virksomhet. Hun jobbet også tilsvarende full stilling ved helseinstitusjonen, selv om hun var ansatt på timebasis.  

 

 

UNE mente i likhet med UDI at ektefellens arbeidsforhold i farens virksomhet ikke fremsto som reelt og la ikke innrapportert inntekt fra denne virksomheten til grunn verken ved beregning av fremtidig eller tidligere inntekt.

 

UNE innhentet oppdaterte opplysninger fra Skatteetaten. Innrapportert inntekt fra klagerens arbeidsforhold ved helseinstitusjonen var heller ikke tilstrekkelig til å oppfylle underholdskravet.

 

UNE mente etter en helhetlig vurdering at det forelå "særlig sterke menneskelige hensyn" som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet. UNE viste til instruks GI-08/2012 fra Justisdepartementet til UDI, hvor det er gitt retningslinjer for momenter det særlig skal ses hen til ved tolking av utlendingsforskriften § 10-11. Instruksen er ikke bindende for UNE, men gir uttrykk for hvordan UNE praktiserer bestemmelsen.

 

Etter instruksens punkt 1 kan det etter en konkret helhetsvurdering gjøres unntak fra underholdskravet når "søkeren er utenlandsk borger som har levd i et langvarig og etablert familieliv med en norsk eller nordisk borger og partene har felles barn som er norsk eller nordisk borgere". Etter UNEs praksis regnes to års samliv som "langvarig og etablert familieliv".

 

Partene har to felles barn som er norske borgere og partene har levd i et etablert familieliv i mer enn to år. UNE viste også til at klageren under hele samlivet hadde oppholdt seg lovlig i Norge. UNE mente også at formålet med underholdskravet var oppfylt og viste til at ektefellen nå hadde jobb i en helseinstitusjon.  UNE mente det derfor etter en konkret helhetsvurdering kunne gjøres unntak fra underholdskravet.

 

De øvrige vilkårene for oppholdstillatelse med ektefellen var også oppfylt.