Sammendrag: Arbeid

Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Hun ville arbeide som servitør ved et hotell, og la blant annet ved kopi av pass, arbeidstilbud og dokumentasjon på yrkeserfaring.

 

UDI avslo søknaden fordi hun ikke hadde sannsynliggjort at hun hadde faglært kompetanse som servitør, og at det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for å arbeide i den tilbudte stillingen.

 

I klagen skrev fullmektigen blant annet at UDI undergravde det fireårige utdanningsløpet som servitør i Norge ved å påstå at de ikke krevde fagbrev for servitører. De arbeidet i en bransje som hadde utfordringer med å få rekruttert dyktige medarbeidere, og klageren hadde svært lang arbeidserfaring. Vedlagt klagen lå det dokumentasjon på yrkeserfaring, vitnemål, uttalelse fra arbeidsgiveren og arbeidsbeskrivelse.

 

UDI endret ikke sin vurdering og sendte saken til UNE.

 

For å bli ansett som faglært arbeidstaker må utlendingen ha fagutdanning, fagbrev eller utdanning fra høyskole eller universitet, eller ha spesielle kvalifikasjoner, se utlendingsforskriften § 6-1 første ledd første punktum. Fagutdanning betyr en fullført utdanning som minimum tilsvarer en treårig yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå i Norge.

 

UNE mente at klageren ikke hadde fremlagt dokumentasjon på at hun hadde fullført en utdanning som servitør, som minimum tilsvarer en treårig yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå i Norge. Klageren hadde dokumentert at hun hadde gjennomført et toårig studieprogram som sekretær. Denne utdanningen var ikke relevant for stillingen som servitør.

 

UNE vurderte om klageren hadde praktisk erfaring som kunne kompensere for den manglende formelle kompetansen. En utdanning som servitør i Norge har en varighet på fire år, hvorav to år er på skole og to år er opplæring i bedrift. Det vil si at klageren i utgangspunktet måtte ha minst åtte års arbeidserfaring for å kompensere for manglende skolegang. I gjennomgangen av dokumentasjonen klageren hadde sendt inn, fant UNE at hun hadde arbeidet som servitør i mer enn åtte år. Hennes praktiske erfaring var i utgangspunktet lang nok.

 

UNE mente imidlertid at attestene ikke inneholdt tilstrekkelig informasjon om opplæring, arbeidsoppgaver eller kvalifikasjoner. Slike opplysninger er nødvendige for at forvaltningen skal kunne etterprøve om en søker har opparbeidet seg tilsvarende kompetanse som en norsk fagutdanning.

 

UNE konkluderte med at klageren ikke hadde sannsynliggjort at hun gjennom opplæring og praktisk arbeidserfaring som minst tilsvarte en norsk fagutdanning som servitør, var faglært på bakgrunn av spesielle kvalifikasjoner. Hun hadde dermed ikke dokumentert at hun hadde faglært kompetanse som servitør, og UNE avslo derfor søknaden.