Sammendrag: Arbeid

Klageren hadde hatt flere perioder med oppholdstillatelse som student. Han søkte nå om midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Han ville arbeide som restaurantsjef ved et større gatekjøkken. Vedlagt søknaden var blant annet arbeidstilbud og vitnemål. I etterkant sendte klageren inn vedtak om godkjenning av utdanning fra utlandet.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for å kunne arbeide i den tilbudte stillingen. Videre påpekte UDI at klageren ikke var tilbudt høy nok lønn.

 

Advokaten klaget på vedtaket og skrev blant annet at klageren hadde formell utdannelse som oppfylte vilkårene for tillatelse. Videre hadde UDI vurdert at arbeid som kokk eller arbeid i fast food-restauranter eller tilsvarende ikke krevde kompetanse som faglært. Imidlertid var klageren tilbudt stilling som assisterende restaurantsjef, ikke kokk. Jobben inneholdt en rekke administrative oppgaver, hvor fagkompetanse var nødvendig. Det dreide seg om en stor bedrift. Sammen med klagen fulgte et brev fra arbeidsgiveren der klagerens kompetanse ble vurdert. Når det gjaldt lønnen, påpekte advokaten at det forrige tilbudet var i tråd med daværende satser, men at klagerens lønn hadde økt etter lønnsforhandlinger.

 

UDI endret ikke sin vurdering og sendte saken til UNE.

 

UNE fastslo først at klageren var faglært, og viste til fremlagt dokumentasjon på en bachelorgrad og en mastergrad.

 

UNE viste videre til at det er et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Se utlendingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav a. Vilkåret om relevans innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært, og at klageren har nettopp denne kompetansen.

 

Vilkåret var ikke oppfylt. UNE gjennomgikk arbeidstilbudet klageren hadde fått, og mente at det ikke var sannsynliggjort at det er nødvendig med faglært kompetanse for stillingen som assisterende restaurantsjef. Det er i utgangspunktet ikke nødvendig med faglært kompetanse for å arbeide som restaurantsjef i Norge. Arbeid i såkalte fast food-restauranter eller liknende krever som hovedregel heller ikke slik kompetanse. Dette følger av fast forvaltningspraksis. Opplysningene UNE hadde mottatt om den konkrete stillingen, tilsa ikke en annen vurdering. Det var ikke sannsynliggjort at hoveddelen av arbeidsoppgavene krevde at klageren har kompetanse som faglært. Selv om noen av oppgavene kunne tenkes å kreve faglært kompetanse, kunne hoveddelen av oppgavene utføres etter opplæring av kortere varighet. At klagerens kompetanse var nyttig eller positiv for arbeidet, betydde ikke at kompetansen måtte anses som "relevant", slik begrepet forstås etter regelverket.

 

UNE påpekte også at klageren over tid hadde vært ansatt i ulike stillinger hos samme arbeidsgiver. Dette tydet på at det hovedsakelig var hans personlige egenskaper, og det at han kjenner virksomheten godt fra før, som hadde vært avgjørende for at han ble tilbudt stillingen. Dette ble også understøttet av uttalelsene fra arbeidsgiveren, som fremholdt hans erfaring fra bedriften. UNE mente dette ikke var tilstrekkelig for at stillingen kunne anses å kreve kompetanse som faglært.