Sist oppdatert:
i dag
18.07.2024
Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren ba UNE vurdere beskyttelsessaken hans på nytt fordi han var etnisk oromo. UNE mente fortsatt at hans etnisitet og politiske aktivitet, sammenholdt med aktuell landinformasjon, innebar at han ikke hadde et beskyttelsesbehov. Klagerens barn hadde nå fått permanent oppholdstillatelse, men UNE viste til at klageren var utvist og kunne derfor ikke vurdere opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken.
Bakgrunn
Klageren hadde tidligere fått endelig avslag på søknad om beskyttelse. Hans advokat ba UNE om å omgjøre avgjørelsen, og viste til at klageren var etnisk oromo og måtte innvilges beskyttelse. Hvis han ikke fikk det, måtte han få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag som følge av at han hadde en datter i Norge. Det var åpenbart til barnets beste at han fikk bli i landet.
I etterkant av omgjøringsanmodningen kom det inn støtteskriv fra Oromo Liberation Front (OLF) og Det Oromiske Samband i Oslo.
UNEs vurdering
UNE fastholdt sin tidligere vurdering, og mente det ikke var nye opplysninger i saken som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov.
Utreiseplikten til Etiopia hadde vært suspendert i en periode, og saksbehandlingen stilt i bero. Selv om det fortsatt var konflikter og spenninger i deler av landet, var situasjonen nå mer stabil og oversiktlig.
UNE la til grunn at klageren hadde et engasjement for situasjonen i hjemlandet. Han fremstod imidlertid ikke som en profilert eller spesielt synlig opposisjonell i det etiopiske miljøet i Norge. Det var heller ikke opplysninger om at han støttet OLAs væpnede kamp i Etiopia spesielt.
UNE vurderte retur til klagerens hjemby Addis Abeba. UNE viste blant annet til at det var en multietnisk storby, hvor føderale og lokale myndigheter ikke nødvendigvis hadde samme oversikt over personer med en kjent agenda mot myndighetene i regionene eller lokale myndigheter.
Klagerens politiske aktivitet, sett i sammenheng med landinformasjonen, tilsa at klageren ikke hadde en slik profil, synlighet eller politisk aktivitet at han skulle være i søkelyset til etiopiske myndigheter ved retur til Addis Abeba. UNE mente han ikke risikerte å bli utsatt for reaksjoner som kunne karakteriseres som forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Den generelle sikkerhetssituasjonen var heller ikke slik at etiopiere på generelt grunnlag risikerte å bli utsatt for umenneskelig behandling.
UNE mente videre at det ikke var sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som tilsa at klageren skulle få opphold på humanitært grunnlag. Etter UNEs siste vurdering av saken hadde klagerens barn fått permanent opphold her. I saker som involverer barn, skal hensynet til barnets beste veie tungt. Andre hensyn kan likevel bli avgjørende. UNE viste til at klageren var utvist fra Norge, og at dette i utgangspunktet var til hinder for å innvilge opphold etter lovens § 38. Derfor gjorde UNE ingen vurdering av barnets beste i denne beslutningen.
UNE oppfordret klageren om å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken, hvor UNE ville gjøre en vurdering av de nye forholdene i saken.