Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi nemnda mente at hun som afghansk kvinne ville risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Sakens bakgrunn
Klageren hadde for flere år siden fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Saken hennes ble avgjort av en nemnd, som ikke la til grunn hennes asylforklaring om tvangsekteskap og manglende nettverk i hjemlandet. Etter dette hadde klageren flere ganger bedt UNE om å endre sin avgjørelse.
Etter Talibans maktovertakelse ba hun nok en gang UNE om å omgjøre avslaget. Hennes advokat viste til at hun som enslig kvinne risikerte å bli drept i hjemlandet, og at hun var en moderne og fri kvinne. Hun var dessuten etnisk hazara, som medførte ytterligere risiko. Advokaten påpekte også at den generelle sikkerheten i Afghanistan var svært dårlig. Videre hadde klageren helseproblemer som hun ikke kunne få behandling for i hjemlandet.
UNEs vurdering
Saken ble behandlet i nemndmøte uten personlig oppmøte. Nemnda vurderte først klagerens identitet. Hun hadde lagt frem tazkera (afghansk ID-kort) og pass. Nemnda bemerket at det tidligere hadde vært uklarheter omkring klagerens nettverk og hjemsted. De mente likevel at hennes identitet nå måtte anses som sannsynliggjort.
Nemnda vurderte deretter hvorvidt klageren hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse. De gjennomgikk landinformasjonen om situasjonen for kvinner i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse. Blant annet er kvinners bevegelsesfrihet enda mer begrenset enn tidligere, deres mulighet til utdannelse og arbeid er ytterligere innskrenket, det er innført restriksjoner som hindrer kvinners tilgang til helsehjelp, og alle protester mot disse endringene har blitt hardt slått ned på.
Nemnda viste til at UNEs praksis har vært at afghanske kvinner som mangler trygt mannlig nettverk ved retur, har krav på beskyttelse. Nemnda viste så til at svenske og danske myndigheter nylig har endret praksis for afghanske kvinner og nå mener at kvinnene som gruppe er utsatt for forfølgelse – med bakgrunn i deres kjønn. EUAA, EUs asylbyrå, har også nylig vurdert situasjonen slik at afghanske kvinner og jenter vil risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Nemnda konkluderte med at de samlede begrensningene i rettigheter og livssituasjon for afghanske kvinner utgjorde en så alvorlig krenkelse av menneskerettighetene at det måtte regnes som forfølgelse, se utlendingsloven § 28 1 a og § 29. Klageren fikk derfor oppholdstillatelse i Norge.