Sist oppdatert:
29.04.2023
29.04.2023
Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i Norge. Nemnda la til grunn at han hadde konvertert til kristendommen og risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Bakgrunn
Klageren fikk for flere år siden avslag på søknaden om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Han ba flere ganger UNE om å omgjøre vedtaket. Etter en tid opplyste han til UNE at han hadde konvertert til kristendommen. UNE opprettholdt avslaget.
Etter Talibans maktovertakelse i Afghanistan ba klagerens advokat nok en gang om omgjøring av UNEs vedtak. Advokaten viste til den generelle sikkerhetssituasjonen i landet, men også til at klageren var reell konvertitt og nå hadde fastholdt sin kristne tro over flere år.
Saken ble behandlet i nemndmøte, hvor klageren forklarte seg om sin bakgrunn, hvordan han kom i kontakt med en lokal kirke og beslutningen hans om å konvertere. To medlemmer av klagerens menighet forklarte seg også for nemnda og bekreftet klagerens tro.
UNEs vurdering
Angående klagerens identitet viste nemnda til at UDI og UNE hadde vurdert klageren å være eldre enn han selv hadde oppgitt ved ankomst til Norge. Dette ble gjort etter en aldersvurdering. Da UNE fattet endelig vedtak om avslag, var klageren uansett voksen, også etter egne opplysninger.
Nemnda påpekte videre at klageren ikke hadde lagt frem dokumentasjon på sin identitet, og at han ikke hadde gitt noen plausibel forklaring på dette. Nemnda viste til flere måter han kunne bidra til avklaring av sin identitet. Nemnda la til grunn at klageren var afghansk borger. Utover dette mente nemnda at UDI måtte gjøre en identitetsvurdering ved fornyelse av oppholdstillatelsen, når klageren hadde lagt frem dokumentasjon, eller hadde gitt en redegjørelse for hva han hadde gjort for å skaffe ID-dokumenter.
Angående klagerens forklaring, mente nemnda at det var grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten ved denne. Han hadde over tid endret sin forklaring om vesentlige forhold. Nemnda valgte likevel å ta utgangspunkt i at klageren hadde konvertert til kristendommen. Nemnda mente at klageren fremstod som troverdig i nemndmøtet, og syntes å holde fast ved sin tro, som han innrettet sitt dagligliv rundt. Han hadde fått en rekke spørsmål om sitt forhold til tro, konverteringen og dens konsekvenser. Klageren fremstod som reflektert og forklarte seg godt om prosessen han hadde vært gjennom.
Nemnda viste til UNEs praksis om at afghanere som har konvertert til kristendommen, anses å ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Nemnda mente at klagerens forklaring om konverteringen var noenlunde sannsynlig. Han måtte dermed anses som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Nemnda kommenterte kort at internflukt et annet sted i Afghanistan ikke var trygt.
Klageren fikk oppholdstillatelse i ett år.