Sist oppdatert:
08.09.2023
08.09.2023
Sammendrag: Studie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi UNE mente at formålet med oppholdet i Norge ikke var heltidsstudier.
Bakgrunn
Klageren hadde tidligere hatt kortere og lengre opphold i Norge på ulike grunnlag. Hun søkte nå om oppholdstillatelse som student, og forklarte at hun ville ta en bachelorgrad i regnskap. Sammen med søknaden sendte hun blant annet inn opptaksbrev, bekreftelse på bolig samt kontoutskrift.
UDI avslo søknaden fordi de mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort at formålet med oppholdet i Norge var heltidsstudier. UDI viste blant annet til at hun i sine tidligere søknader om visum og opphold i Norge hadde gitt ulike opplysninger om sine fremtidsplaner. Ønsket om opphold for å ta en bachelorgrad som regnskapsfører stemte ikke overens med tidligere opplysninger klageren hadde gitt, verken når det gjaldt fagområde eller nivå på utdanningen. UDI mente at hensikten med søknaden ikke var å studere på heltid, men å få fortsette å bo i Norge.
I klagen forklarte klageren blant annet at hennes historikk ikke hadde noe med hennes nåværende plan om regnskapsføring å gjøre. Hun hadde søkt ulike studier på ulike nivåer, men hadde ikke kommet inn. Graden i regnskapsføring kunne gi henne jobbmuligheter i mange land, og studieavgiften i Norge var lavere enn mange andre steder. Hun forklarte også at den siste tiden hadde vært vanskelig grunnet sykdom i nær familie.
UNEs vurdering
UNE viste til at det stilles flere vilkår for studietillatelser. Klageren må ha fått plass på et godkjent studium, og formålet med oppholdet må være heltidsstudier. Klageren må også kunne forsørge seg selv og legge frem dokumentasjon på sin identitet.
UNE var enig med UDI i at vilkåret om heltidsstudier ikke var oppfylt. UNE mente at klagerens oppholdshistorikk i Norge og uttalelser om studieplaner tilsa at det ikke var sannsynliggjort at hennes hovedformål med oppholdet i Norge var heltidsstudier.
Videre forelå det verken "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning" til Norge som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Søknad ble dermed avslått.