Sist oppdatert: 23.05.2024 23.05.2024

Sammendrag: EØS

Klageren fikk ikke varig oppholdsrett fordi hun hadde hatt et lengre opphold i utlandet og dermed ikke hadde vært sammenhengende i Norge de siste fem årene.

Bakgrunn

Klageren kom til Norge og fikk utstedt oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger, hennes ektefelle. Oppholdskortet hadde varighet på fem år. Ved periodens slutt søkte hun om varig oppholdsrett. I søknaden opplyste hun at hun en periode hadde vært i et annet europeisk land for å studere.

UDI avslo søknaden om varig oppholdsrett og viste til at klageren hadde hatt et utenlandsopphold på over 12 måneder. Dette avbrøt hennes sammenhengende opphold i Norge.

Klageren opplyste at hun ikke fikk reist tilbake til Norge innen 12-månedersfristen som følge av covid-pandemien. Hun la ved kopi av en flybillett,og opplyste at denne reisen hadde blitt kansellert på grunn av pandemien.

UDI påpekte at klageren ikke hadde dokumentert at flyreisen var blitt kansellert. Hun hadde bare lagt frem kopi av en flybillett.

UNEs vurdering

Et familiemedlem som ikke er EØS-borger, som har bodd sammen med en EØS-borger og hatt sammenhengende lovlig opphold i landet i fem år, får varig oppholdsrett. Se utlendingsloven § 114 første ledd og § 116 første ledd. Midlertidige opphold i utlandet i forbindelse med for eksempel studier anses ikke som avbrudd av det sammenhengende oppholdet så lenge det varer under 12 måneder. Se utlendingsforskriften § 19-17 andre ledd og § 19-18 andre ledd.

UNE mente som UDI at klageren ikke hadde hatt sammenhengende opphold i Norge i fem år. Hun hadde vært i utlandet for å studere i om lag 15 måneder. Hun hadde ikke dokumentert at det var umulig for henne å reise tilbake til Norge tidligere.

UNE påpekte at klagerens sammenhengende oppholdstid begynte å løpe på nytt da hun kom tilbake fra studiene, og at hun tidligst kunne oppfylle kravene til varig oppholdsrett fem år fra dette tidspunktet.

Var dette sammendraget nyttig?