Sammendrag: Arbeid

 

Arbeidsgiveren søkte om midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker på vegne av klageren. Vedlagt søknaden var blant annet arbeidstilbud, vitnemål og CV.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente at stillingen hun var tilbudt, ikke krevde faglært kompetanse. 

 

I klagen ble det opplyst at stillingen krevde unik kommersiell forståelse, som klageren dekket gjennom sin utdanning. Klageren hadde også opplæring i skriftlig og muntlig kommunikasjon, og dette var vesentlige ferdigheter for stillingen.

 

 

På bakgrunn av dokumentasjonen i saken mente UNE at klageren var å anse som faglært og viste til at det var dokumentert at hun hadde fullført en "Bachelor of Arts". 

 

UNE viste videre til at det er et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Dette innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært og at klageren har nettopp denne kompetansen. Det at man har faglært kompetanse som er nyttig eller positivt for arbeidet, betyr ikke at kompetansen er relevant i utlendingsforskriftens forstand. Det avgjørende er om den faglærte kompetansen er nødvendig for å utføre jobben.

 

UNE mente det ikke var sannsynliggjort at det var nødvendig med faglært kompetanse for den stillingen klageren var tilbudt. UNE mente at arbeidsoppgavene hovedsakelig tilsvarte arbeidsoppgavene til en personlig assistent eller lignende arbeid, og viste til at det i utgangspunktet ikke kreves formell utdanning for å arbeide i en slik stilling i Norge. Selv om enkelte av stillingens arbeidsoppgaver kan kreve faglært kompetanse, mente UNE at det ikke var sannsynliggjort at hoveddelen av stillingen krevde slik kompetanse.

 

UNE mente heller ikke at det var "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning" til Norge som tilsa at hun fikk oppholdstillatelse.