Sist oppdatert: 01.12.2023 01.12.2023

Sammendrag: Visum

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var usikkert om hun ville reise ut av Norge ved visumperiodens utløp. At hun ønsket å besøke barn og barnebarn i Norge var ikke en velferdsgrunn som kunne veie opp for hennes svake returforutsetninger. Hun hadde blant annet et oppholdskort fra Tyrkia som snart ville utløpe.

Bakgrunn

Klageren søkte om visum til Norge ved ambassaden i Ankara. Hun fortalte at hun ønsket å besøke barn og barnebarn i Norge. Sammen med søknaden leverte hun blant annet kopi av pass, reiseforsikring og oppholdskort fra Tyrkia. Hun la også ved fullmakt til en person hun oppga var sønnen hennes, samt dokumentasjon på hans økonomi.
 
UDI avslo søknaden fordi klageren ikke hadde lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon på at hun hadde barn og barnebarn i Norge. UDI mente også at hun hadde svake returforutsetninger.
 
Etter at UDI hadde sendt saken til UNE for klagebehandling, sendte advokaten inn en rekke dokumenter angående familien i Norge og slektskapet deres til klageren.
 

UNEs vurdering

UNE viste innledningsvis til den felles visumforordningen som gjelder for Schengen-området. For å få visum må klageren kunne sannsynliggjøre formålet med og vilkårene for det planlagte oppholdet. Klageren hadde oppgitt at hun ville besøke sine barn og barnebarn i Norge. På bakgrunn av de nye dokumentene i saken mente UNE at de oppgitte familierelasjonene var sannsynliggjort, og at vilkåret om formål var oppfylt.
 
Klageren fikk likevel ikke visum til Norge, fordi UNE mente at returforutsetningene hennes var svake. UNE viste til at et hovedspørsmål ved vurderingen av en visumsøknad er om klageren vil forlate Schengen-området før visumperioden utløper. Dersom det er rimelig tvil om hun vil dra tilbake til hjemlandet, skal visumsøknaden avslås.
 
UNE påpekte at klageren kommer fra et land med betydelig utvandringspotensiale til Norge og Schengen. Hun hadde lagt frem et oppholdskort fra Tyrkia, men dette ville snart utløpe og det var ikke dokumentert at klageren hadde fått fornyet opphold. Klageren hadde heller ikke dokumentert at hun hadde økonomiske eller familiære forpliktelser i hjemlandet eller Tyrkia. UNE mente at hennes svake returforutsetninger tilsa at visumsøknaden måtte avslås. Det var ikke tilstrekkelig tunge velferdsmessige grunner i saken som kunne veie opp for dette, selv om hensynet til besøk av barn og barnebarn som regel veier tungt. UNE la blant annet vekt på at klageren kunne møte familien sin i Tyrkia eller et annet tredjeland.
 
 

Var dette sammendraget nyttig?