Sammendrag: Arbeid

Klageren hadde tidligere hatt oppholdstillatelse om student, før hun søkte om oppholdstillatelse som faglært arbeidssøker. Før UDI behandlet søknaden, endret hun den til oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende. Hun la ved forretningsplan og avtale om honorar fra en offentlig kulturinstitusjon.

 

UDI avslo søknaden fordi hun ikke hadde sannsynliggjort at det var økonomisk grunnlag for driften av enkeltpersonforetaket.

I klagen skrev hun at hun hadde inngått avtaler med flere samarbeidspartnere. Hun mente det var økonomisk grunnlag for virksomheten, fordi hun allerede hadde erfaring og nettverk i Norge. Videre kunne det være farlig for henne å returnere til Kina, fordi arbeidet hennes kunne bli oppfattet som politisk. Hun la ved en oppdatert finansieringsplan.

 

UDI endret ikke vurderingen. Klageren hadde fremlagt nye opplysninger om mulig inntekt det neste året, men det var ikke understøttet med bekreftelser eller intensjonsavtaler fra de aktuelle samarbeidspartnerne. UDI mente derfor at det ikke var dokumentert at hun ville få tilstrekkelig inntekt til virksomheten.

 

Klageren sendte senere inn bekreftelse på samarbeid fra en annen kulturinstitusjon, oppdaterte finansieringsplaner og planer for merkevarebygging.

 

En selvstendig næringsdrivende som skal drive næringsvirksomhet i Norge, har på nærmere bestemte vilkår rett til oppholdstillatelse. Se utlendingsloven § 25 og utlendingsforskriften § 6-18. Et av vilkårene er at klageren må  godtgjøre at det er økonomisk grunnlag for driften. For at dette vilkåret skal være oppfylt, må klageren kunne forsørge seg selv (underholdskravet). Klageren må ha egne midler som minst utgjør 2,5 G (grunnbeløpet i folketrygden). Hoveddelen av pengene må komme fra driften.

 

UNE gjennomgikk all dokumentasjon klageren hadde sendt inn, men mente det ikke var sannsynliggjort at det var økonomisk grunnlag for driften. Blant annet var de planlagte inntektene ikke dokumentert med kontrakter. Klageren fylte derfor ikke vilkårene for å få innvilget en midlertidig oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende.

 

UNE mente det ikke var sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge i denne saken, se utlendingsloven § 38. Klageren hadde oppholdt seg i Norge som student, men dette var en midlertidig tillatelse som forutsatte at hun returnerte til hjemlandet ved tillatelsens utløp. Hun hadde dessuten kommet til Norge som voksen og hadde sin sterkeste tilknytning til hjemlandet.

 

Videre mente UNE det var trygt for henne å reise hjem til Kina, og at hun ikke var vernet mot retur etter utlendingsloven § 73.