Sammendrag: Familie

Klageren søkte om oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge med sin forlovede. I søknaden opplyste hun at forloveden hadde vært gift før, men nå var registrert som skilt i Norge. Hans tidligere ektefelle hadde giftet seg på nytt. Han hadde forsøkt å komme i kontakt med henne gjentatte ganger så skilsmissen kunne bli registrert også i India, der ekteskapet var inngått. Han hadde også tilbudt seg å bære alle utgiftene for dette. Den tidligere ektefellen var imidlertid ikke samarbeidsvillig.

 

UDI avslo søknaden fordi det ikke var dokumentert at forloveden var skilt også i hjemlandet. UDI mente også at det ikke var vesentlige hindringer for å gjennomføre en skilsmisse i India.

 

I klageomgangen ble det opplyst at det kunne ta fem til syv år å få registrert skilsmissen i India. Til støtte for dette ble det vist til uttalelser fra to indiske advokater. Å få registrert skilsmissen i India ville også kreve at mannen tilbrakte mer tid der, noe som var vanskelig siden han arbeidet i helsevesenet. Hans tidligere ektefelle hadde registrert nytt ekteskap i India på bakgrunn av skilsmissen i Norge, og det var mest sannsynlig derfor hun ikke ønsket å samarbeide.

 

I klageoversendelsen skrev UDI at det forhold at det var tidkrevende å få registrert skilsmissen i India, ikke var en vesentlig hindring i seg selv. Det er opp til forvaltningens skjønn om søkeren skal gis en tillatelse til å inngå ekteskap i Norge. Mannen hadde heller ikke formelt startet prosessen med å få registrert skilsmissen. UDI mente at det ville være mulig å starte en prosess i det indiske rettssystemet, og at en uttalelse fra mannens tidligere ektefelle, norsk skilsmisseattest og en egen redegjørelse burde forenkle prosessen. Hensynet bak kravet om at man må dokumentere skilsmissen i hjemlandet, gjaldt særlig for søkere fra land som India. Terskelen for hva som er vesentlige hindringer ligger dessuten veldig høyt.

 

Klagerens forlovede opplyste deretter at han nok en gang hadde kontaktet sin tidligere ektefelle gjennom venner og familie for å få til et samarbeid. Hun svarte med trusler og utpressing. Hun ønsket ikke å bidra til gjennomføring av skilsmissen i India, og hun krevde penger av ham.

 

I motsetning til UDI mente UNE at det var vesentlige hindringer for å dokumentere at klagerens forlovede var skilt i hjemlandet. De andre vilkårene for å få oppholdstillatelse var oppfylt. Klageren fikk derfor oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge.