Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Bakgrunn

Klageren hadde søkt om permanent oppholdstillatelse og fått avslag av UDI og UNE. Klageren ba UNE om å omgjøre avslaget, og UNE vurderte saken på nytt.

UNEs vurdering

UNE viste til at man som hovedregel må ha vært selvforsørget de siste 12 månedene for å få permanent oppholdstillatelse. Se utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f og utlendingsforskriften § 11-11. Det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen dersom «særlige grunner» taler for det, se utlendingsforskriften § 11-12 tredje ledd.

Klageren hadde lagt frem dokumentasjon på at hun hadde et barn som trengte svært mye oppfølging og at hun hadde en betydelig rolle i dette.

På bakgrunn av disse opplysningene mente UNE at det ville være særlig urimelig å forvente at klageren samtidig skulle kunne arbeide så mye at hun oppfylte kravet om selvforsørgelse i fremtiden. UNE la også vekt på at klageren hadde jobb og arbeidet så mye hun hadde mulighet til.

Etter en helhetsvurdering kom UNE frem til at det ville være særlig urimelig å stille krav om selvforsørgelse i denne saken. Klageren ble unntatt fra kravet om selvforsørgelse på grunn av «særlige grunner». De andre vilkårene for permanent oppholdstillatelse var oppfylt, og klageren fikk permanent opphold i Norge.