Sist oppdatert: 17.01.2024 17.01.2024

Sammendrag: Tilbakekall

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet, bakgrunn og asylgrunnlag.

Bakgrunn

Klageren kom til Norge og søkte asyl. Han oppga at han var fra Sør-Somalia. Han fikk oppholdstillatelse og ble etter hvert norsk statsborger. I forbindelse med at en slektning søkte om norsk statsborgerskap, gjorde UDI undersøkelser som tydet på at klageren var fra Nord-Somalia.

UDI tilbakekalte det norske statsborgerskapet og ga samtidig tilsagn om en ny midlertidig tillatelse. Saken ble klaget inn til UNE, og det ble holdt nemndmøte.

UNEs vurdering

Nemnda viste til at dersom man mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket da man søkte statsborgerskap, så kan det tilbakekalles, se statsborgerloven § 26 annet ledd. Det må være alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klageren hadde gitt uriktige opplysninger (beviskravet), og det var UNEs ansvar å bevise det (bevisbyrden).

Nemnda mente det var mest sannsynlig at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, nærmere bestemt sin klan og sin familie, og om sin bakgrunn og sitt asylgrunnlag. Siden disse forholdene hang sammen med hvor familien var fra, var det også tvil om hva som var hans hjemsted. Hva gjaldt familie, mente nemnda at klageren samlet sett hadde gitt dels motstridende og svært begrensede opplysninger om sin familie og sitt nettverk i Somalia. Familien fremstod som påfallende liten, og han hadde svært lite informasjon om de oppgitte familiemedlemmene, til tross for å ha bodd i hjemlandet i over 20 år. Nemnda mente klageren tilbakeholdt informasjon om sin familie.

Nemnda mente at klageren også hadde gitt motstridende opplysninger om sin bakgrunn og sitt asylgrunnlag. Hans forklaring hadde åpenbar motstrid på sentrale punkter, og han hadde tilpasset forklaringen underveis. Klageren hadde heller ikke forklart seg troverdig om klantilknytningen sin. Det han fortalte, samsvarte ikke med landinformasjon.

Det var registrert flere funn på sosiale medier. Nemda viste til at UNE er generelt varsom i bruk av opplysninger som finnes på sosiale medier. Slike funn inngår likevel i en helhetlig vurdering av UNEs saker. Nemnda viste også til pengeoverføringer som klageren har hatt til personer i Sør-Somalia.

Videre mente nemnda at klagerens uriktige opplysninger om asylgrunnlaget, bakgrunnen, klan og manglende nettverk på hjemstedet (som hang sammen med asylgrunnlaget) hadde hatt vesentlig betydning for at han fikk midlertidig oppholdstillatelse og flyktningstatus. Videre mente nemnda at han hadde gitt de uriktige opplysningene mot bedre vitende. Kravet om skyld var dermed også oppfylt. Nemnda konkluderte med at det var grunnlag for å tilbakekalle statsborgerskapet.  

Nemnda vurderte deretter om klagerens handlinger var så alvorlige at statsborgerskapet skulle tilbakekalles, eller om hensynet til klageren eller den nærmeste familien veide så tungt at han likevel burde beholde statsborgerskapet (forholdsmessigheten). Nemnda mente at klageren hadde gitt grovt uriktige opplysninger, og det skulle da mer til for å si at tilbakekall var uforholdsmessig.

Ifølge forarbeidene til loven er relevante momenter blant annet hvor vesentlige de uriktige opplysningene har vært for innvilgelsen av søknaden om statsborgerskap, botid (men slik at lang botid ikke alene er nok til å forhindre tilbakekall), hvor lang tid som har gått siden statsborgerskapet ble innvilget og hvor integrert man er. Nemnda viste til at klageren hadde relativt lang botid i Norge, men han hadde en svak integrering i løpet av de rundt 20 årene han hadde bodd her. Han hadde ikke medvirket til å avklare sin identitet. Tvert imot hadde han fastholdt en asylforklaring som ikke var troverdig, og dette hadde vært ressurskrevende for forvaltningen. Tilbakekall fikk begrenset betydning for klagerens barn, da han ville få ny oppholdstillatelse. Vilkårene for tilbakekall var dermed oppfylt, og nemnda mente samtidig at adgangen til å tilbakekalle det norske statsborgerskapet skulle benyttes i denne saken.

Var dette sammendraget nyttig?