Sist oppdatert: 04.10.2024 04.10.2024

Sammendrag: Tilbakekall

Klagerens flyktningstatus og hans tidligere midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi hans mor hadde gitt uriktige opplysninger. Klageren måtte likevel ikke forlate Norge fordi UDI hadde gitt en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, med begrensninger. UNE opphevet ikke disse begrensningene.

Bakgrunn

Klageren ble født i Norge og fikk avledet flyktningstatus fordi hans mor da hadde opphold som flyktning i Norge. Han fikk midlertidig oppholdstillatelse og reisebevis av UDI. Senere fikk han også permanent oppholdstillatelse.
 
UDI oppdaget at moren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, og varslet om å kalle tilbake både hennes og klagerens oppholdstillatelser og reisebevis. UDI mente at hennes tillatelser var innvilget på uriktig grunnlag. UDI påpekte også at det er et vilkår for å få avledet beskyttelse at den det avledes fra, selv har beskyttelse.
 
Familiens advokat understreket at klageren var født og oppvokst i Norge. Han hadde aldri vært i foreldrenes hjemland og hadde all sin tilknytning til Norge.
 
UDI fattet vedtak om tilbakekall i saken, men innvilget klageren en ny, begrenset oppholdstillatelse. Hovedbegrunnelsen var hensynet til hans beste og hans tilknytning til Norge. Tillatelsen ble gitt med begrensninger på grunn av tvil om identitet.
 
I klagen argumenterte advokaten for at vurderingen av mors identitet var feil, og at både hennes og klagerens vedtak måtte omgjøres.
 

UNEs vurdering

 
UNE mente som UDI at klagerens oppholdstillatelser kunne tilbakekalles fordi de var ugyldige. Hans søknader om oppholdstillatelser ble innvilget fordi moren da hadde gyldige oppholdstillatelser i Norge, og man hadde tillit til de opplysningene hun hadde gitt. Morens tillatelser ble imidlertid gitt på grunnlag av uriktige opplysninger. Derfor ble også klagerens tillatelse gitt på et uriktig faktisk grunnlag. Han ville ikke fått sine oppholdstillatelser hvis utlendingsforvaltningen hadde vært kjent med de faktiske forholdene.
 
I utlendingsloven § 63 står det at tilbakekall "kan" skje hvis vilkårene er til stede. Dette er opp til utlendingsmyndighetene å vurdere i den enkelte sak. Det klare utgangspunktet er at en tillatelse tilbakekalles om den er gitt på et uriktig eller sviktende grunnlag. UNE mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak i denne saken, og påpekte at det også ga et riktig signal til samfunnet å tilbakekalle tillatelser i saker som denne. Klagerens reisebevis ble også inndratt.
 
Angående klagerens nåværende, begrensede oppholdstillatelse påpekte UNE at vurderingen knyttet til et barns identitet i utgangspunktet er avhengig av foreldrenes. Barn avleder identitetstvil fra sine foreldre. Tvilen om morens identitet fikk altså betydning for klageren. UNE viste til vurderingen av morens identitet i hennes vedtak, og til at det fremdeles var tvil om hennes identitet. Det var dermed fortsatt tvil om klagerens identitet. UNE fant ikke grunnlag for å oppheve begrensningene UDI hadde gitt i den nye oppholdstillatelsen.

Var dette sammendraget nyttig?