Sammendrag: Tilbakekall

Klageren kom til Norge etter å ha fått oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Senere leverte han søknad om fornyelse av tillatelsen. UDI avslo søknaden, fordi de hadde blitt kjent med at utdanningsinstitusjonene der klagere skulle ha studert, ikke var reelle. De mente klageren hadde lagt frem falske dokumenter på sine kvalifikasjoner. UDI sendte i tillegg varsel om tilbakekall av klagerens første oppholdstillatelse.

 

Klagerens advokat var ikke enig i UDIs fremstilling av saken eller deres vurdering. Han etterlyste mer dokumentasjon på verifiseringen som var gjort.

 

UDI kalte tilbake klagerens oppholdstillatelse. Han ble samtidig utvist med fem års innreiseforbud, og ble innmeldt i Schengen Informasjonssystem (SIS). Advokaten klaget på vedtaket, men UDI fant ikke grunn til å endre sin vurdering.

 

 

Oppholdstillatelser kan tilbakekalles dersom en utlending mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. De kan også tilbakekalles der det ellers følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Se utlendingsloven § 63.

 

UNE var enig i at klageren hadde lagt frem falsk dokumentasjon på sin utdanning og gitt uriktige opplysninger. Verifiseringer fra den norske ambassaden viste at utdanningsinstitusjonene klageren skulle ha studert ved, ikke eksisterte. UNE mente også at han hadde vært klar over dette og visste at han hadde fått opphold på uriktig grunnlag. Det var heller ikke tvilsomt at hans uriktige opplysninger hadde vært vesentlig for vedtaket om å gi ham oppholdstillatelse som faglært. Han ville ikke fått oppholdstillatelsen dersom de faktiske forholdene hadde vært kjent for norske myndigheter.

 

UNE mente videre det var riktig å benytte adgangen til å tilbakekalle tillatelsen. UNE påpekte blant annet at uriktige opplysninger gjør det vanskelig for norske myndigheter å vurdere en sak korrekt. Tilbakekall kan også bidra til å forhindre at andre gir uriktige opplysninger. UNE viste også til at utlendingsmyndighetene bruker store ressurser på undersøkelser og verifiseringer i saker som denne.

 

En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises hvis han forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige eller åpenbart villedende opplysninger. Se utlendingsloven § 66 1 a. Klageren hadde ikke lenger oppholdstillatelse i Norge, siden denne var tilbakekalt.

 

UNE viste til at klageren ga vesentlige uriktige opplysninger om sin utdanning. Opplysningene var av vesentlig betydning, og innebar at han skaffet seg opphold på falske premisser. UNE mente at han åpenbart hadde vært klar over dette. Han hadde dermed overtrådt utlendingsloven, og de grunnleggende vilkårene for utvisning var derfor oppfylt.

 

UNE mente videre at det ikke var uforholdsmessig å utvise klageren. Å fremlegge falske dokumenter er en meget alvorlig overtredelse av utlendingsloven. Alvoret i klagerens handlinger talte for utvisning. Han hadde ingen sterk tilknytning til Norge og hadde dessuten hele tiden visst at han oppholdt seg her på uriktig grunnlag. Han hadde ingen berettiget forventning om å få bli i Norge.

 

UNE mente at utvisning med fem års innreiseforbud ikke ville være uforholdsmessig og viste til praksis i sammenlignbare saker. UNE viste blant annet til signaleffekten overfor andre innvandrere og hensynet til innvandringskontroll, i tillegg til hensynet til likebehandling av lignende saker.

 

UNE opprettholdt også UDIs vedtak om å registrere klageren i Schengen informasjonssystem (SIS).