Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte asyl i 2014. Han opplyste at han var etnisk oromo fra Oromia-regionen, og at han var 15 år gammel. Han forklarte blant annet at han hadde vært fengslet for å ha deltatt i et studentopprør.

Utlendingsdirektoratet (UDI) la deler av forklaringen til grunn, men mente at det ikke forelå noen risiko for forfølgelse ved retur. UDI viste også til at det forelå en aldersundersøkelse som konkluderte med at klageren var ca. 20 år gammel på tidspunktet for undersøkelsen.

UDIs vedtak ble påklaget til Utlendingsnemnda (UNE). I klageomgangen ble det blant annet vist til at klageren var politisk opposisjonell i Norge. Han fremla også kopi av et etiopisk ID-kort.

UNE tok ikke klagen til følge. Det forelå ingen risiko for forfølgelse ved retur til Etiopia, og klageren fikk ikke opphold på humanitært grunnlag. En senere omgjøringsanmodning førte heller ikke frem.

I en ny anmodning om omgjøring viste klageren blant annet til de omfattende endringene som hadde funnet sted i den politiske situasjonen i Etiopia. Det ble også vist til at klageren hadde hatt et mangeårig politisk engasjement for Oromo Liberation Front (OLF) i Norge. Det ble vist til bilder og videoer fra demonstrasjoner som klageren hadde deltatt på. Aldersundersøkelsen kunne ikke tillegges vekt, og den kunne da heller ikke anses for å svekke klagerens troverdighet.

Saken ble behandlet på nytt i nemndmøte med personlig fremmøte. Klageren forklarte seg i all hovedsak i tråd med sine tidligere forklaringer til norske myndigheter.

UNEs vurdering

Nemnda tok først stilling til klagerens identitet. Nemnda viste til at aldersundersøkelsen hadde blitt gjennomført av firmaet Barnesak AS. Aldersundersøkelser fra Barnesak AS benyttes ikke lenger av utlendingsforvaltningen, og nemnda mente derfor at man måtte være varsom med å tillegge resultatet av klagerens aldersundersøkelse vekt. Nemnda viste videre til at saksbehandleren som gjennomførte ankomstsamtale med klageren høsten 2014 vurderte oppgitt alder som mest sannsynlig, og at han var mindreårig. Også ved ankomstregistreringen ble oppgitt alder vurdert som sannsynlig. Klageren hadde videre fastholdt sine identitetsopplysninger i snart 10 år, og det forelå ingen opplysninger om at han hadde operert med flere identiteter verken i Norge eller andre land. Han hadde også fremlagt et ID-kort som samsvarer med oppgitt identitet. Etter en samlet vurdering konkluderte UNE med at klageren hadde sannsynliggjort sin oppgitte identitet.

Når det gjaldt klagerens asylforklaring, mente nemnda at den var troverdig. Den var sammenhengende, tilstrekkelig detaljert og ikke preget av nevneverdige motsigelser. Nemnda la videre til grunn at klagen hadde vært, og fortsatt var, politisk aktiv i Norge. Nemnda viste til innsendt dokumentasjon, og til klagerens forklaring i nemndmøtet. Han fremsto med et ekte engasjement for oromoenes sak, og han hadde bidratt til arrangementer i Norge med både organisering og praktisk støtte. Han var synlig i videoklipp som var delt i ulike kanaler på YouTube. Nemnda konkluderte med at hans politiske aktivitet i Norge, og hans rolle i det opposisjonelle miljøet, kunne være kjent på hjemstedet i Etiopia.

Nemnda tok deretter stilling til om det ville foreligge en risiko for forfølgelse av klageren ved en retur til Etiopia. Nemnda viste først til de politiske omveltningene som hadde funnet sted i landet siden 2018. Særlig fra andre halvdel av 2019 hadde menneskerettighetssituasjonen i Oromia forverret seg. Vanlig politisk opposisjon hadde blitt sterkt svekket, og mye av opposisjonsvirksomheten foregikk nå gjennom væpnet opprør mot etiopiske myndigheter, også i Oromia. Den tidligere væpnede grenen av OLF, Oromo Liberation Army (OLA), drev en aktiv, lavintens krigføring i deler av Oromia. Personer som hadde, eller ble tillagt, en tilknytning til OLA, var blant dem som i størst grad risikerte å bli anholdt og fengslet. Negative reaksjoner mot opposisjonelle og andre personer med en anti-myndighetsagenda hadde økt i takt med konfliktnivået i landet, særlig i ustabile områder hvor OLA opererte. Klageren kommer fra et av disse områdene. Etter nemndas syn skulle det lite til for å bli tillagt en overbevisning man ikke nødvendigvis har.

Basert på klagerens tidligere historikk, opposisjonelle aktivitet i Norge, den ustabile situasjonen i Oromia og usikkerheten rundt utviklingen på klagerens hjemsted, konkluderte nemnda med at det er grunn til å frykte for at han vil bli utsatt for forfølgelse ved retur. Han var derfor vernet mot retur til sitt hjemsted.

Nemnda tok deretter stilling til spørsmålet om internflukt, det vil si om klageren trygt kunne bosette seg et annet sted i Etiopia - nærmere bestemt i Addis Abeba. Nemndas flertall, nemndmedlemmene, kom til at det forelå en liten, men reell risiko for at han ville bli utsatt for forfølgelse der. Flertallet viste blant annet til at situasjonen i Etiopia er ustabil, og at klageren vil fortsette med sine politiske aktiviteter dersom han blir returnert. Flertallet mente også at klageren har en viss evne til å mobilisere andre, og derfor ville kunne være av interesse for myndighetene også i hovedstaden. Videre viste flertallet blant annet til «Position on returns to Ethiopia» (2022) fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Etter flertallets syn fantes det ikke noe tilgjengelig internfluktområde i Etiopia som ville være tilstrekkelig trygt for klageren. Flertallet konkluderte med at han hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Etiopia, jf. utlendingsloven § 28 første ledd.

Mindretallet, nemndleder, kom til at klageren trygt kunne søke internflukt i Addis Abeba, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Flertallet av innbyggerne i Addis Abeba er oromoer, og de blir i dag favorisert. Klagerens relativt beskjedne politiske profil ville ikke gjøre ham utsatt for forfølgelse i hovedstaden, slik mindretallet vurderte det. Når det gjaldt UNHCRs anbefaling, viste mindretallet blant annet til at den hadde gått ut på dato.

Konklusjon

I tråd med flertallets syn fikk klageren oppholdstillatelse i Norge med flyktningstatus, jf. utlendingsloven § 28 første ledd, jf. annet ledd.