Sammendrag: Tilbakekall

Klageren søkte om beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse i hjemlandet på grunn av sin seksuelle legning. Han oppga å være mindreårig. UDI fikk utført en aldersundersøkelse og kom til at han var overårig. De innvilget en midlertidig oppholdstillatelse med bakgrunn i legning, og han fikk etter hvert permanent opphold i Norge.

 

Senere gjennomførte Kripos en ansiktssammenligning. De fant at klageren med stor sikkerhet var samme person som tidligere hadde fått innvilget visum til Norge under en annen identitet. Politiets utlendingsenhet gjorde dessuten flere funn i sosiale medier som tydet på at de to som hadde søkt om henholdsvis visum og beskyttelse, var samme person.

 

UDI varslet klageren om tilbakekall og utvisning. De begrunnet det både med at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag, og at han hadde tilbakeholdt opplysninger om tidligere visumsøknad, pass og innreise i Norge foretatt på en annen identitet. Klageren benektet at han hadde gitt uriktige opplysninger, og han mente at smuglere kunne ha benyttet bildet hans i en visumsøknad. Han påpekte også at det fantes mange falske kontoer på Facebook og andre sosiale medier.

 

UDI fattet vedtak om å kalle tilbake hans flyktningstatus og midlertidige og permanente oppholdstillatelse. UDI viste til at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag, samt tilbakeholdt opplysninger om at han kom til Norge på et visum. I klagen benektet han å ha gitt uriktige opplysninger om identitet og beskyttelsesbehov. Han var homofil og hadde levd ut sin legning under årene i Norge.

 

 

Nemndas enstemmige vurdering var at klageren mot bedre vitende hadde tilbakeholdt informasjon og gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for UDIs vedtak om beskyttelse. Nemnda viste til UDIs vurdering, og anså at vilkårene for tilbakekall var oppfylt. Det var en rekke momenter som svekket troverdigheten ved forklaringen. Blant annet hadde klageren forklart seg motstridende til nemnda om sin alder, gitt ulike opplysninger om sine opplevelser i Uganda sammenlignet med de opplysningene han hadde gitt i asylintervjuet, og han hadde forklart seg lite troverdig om sitt liv som homofil i Norge. Etter nemndas vurdering hadde klageren gitt uriktige opplysninger både om sitt asylgrunnlag og sin identitet. Adgangen til å tilbakekalle tillatelser skulle benyttes.

 

Nemnda vurderte deretter klagerens behov for beskyttelse i dag. Det var verken mest sannsynlig eller noenlunde sannsynlig at han var homofil, og han hadde dermed ikke behov for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Det var heller ingen forhold ved klageren eller den generelle sikkerhetssituasjonen i hjemlandet som tilsa at han hadde behov for beskyttelse etter bestemmelsens bokstav b.

 

Nemnda vurderte også opphold etter utlendingsloven § 38, som viser til sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til Norge. Nemnda mente det ikke fantes noen slike hensyn i denne saken. Klageren hadde bodd i Norge i rundt 10 år, men oppholdstiden hadde grunnlag i hans uriktige opplysninger.

 

Nemnda har i et eget vedtak opprettholdt UDIs vedtak om utvisning.