Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til identitetsdokumentasjon ikke var oppfylt. Hun hadde oppgitt motstridende opplysninger om sin alder og sin familie. Hun hadde heller ikke levert inn gyldig pass med sin oppgitte riktige identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Bakgrunn
Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse via den norske ambassaden. Formålet med søknaden var familieinnvandring med en referanseperson i Norge. Vedlagt søknaden var blant annet kopi av hennes pass, ID-kort og fødselsattest.
Hun forklarte om sin identitet at hun var født på 1980-tallet, og ikke 1990-tallet slik det stod i hennes identitetspapirer. Hun hadde fått opplyst fra sin mor at hun ble født hjemme, og at hun dermed ikke fikk noen ordentlig dokumentasjon. Angående ID-kortet ble hun anbefalt å endre på fødselsdatoen sin til en yngre alder for å gjøre det enklere å få utstedt ID-kortet. Hun hadde ikke lykkes med å få tak i andre dokumenter som bekreftet hennes korrekte identitet.
UDI avslo søknaden fordi det var tvil om hva som var hennes riktige identitet. UDI mente at avviket i hennes fødseldato var såpass stort at det svekket troverdigheten av identitetsopplysningene hennes. UDI fant heller ikke troverdig hennes forklaring om at hun måtte oppgi lavere alder for å skaffe ID-kort. Det var i tillegg flere momenter i søknaden som skapte tvil om identiteten hennes. Blant annet samsvarte ikke opplysninger om tidligere ekteskap og alder til barn med alder hun hadde oppgitt.
I klagen opplyste hun at hun hadde personlig oppsøkt et sykehus, hvor hun ble fortalt at hun var å finne i fødselsarkivene. Hun forklarte videre at dersom ikke dåpsattesten hun leverte inn godkjennes, var det umulig for henne å skaffe dokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. Hun opplyste videre at hun har tilknytning til Norge gjennom sin familie og ektemann, og at ektemannen slet med dårlig helse.
UDI oversendte UNE saken for klagebehandling.
UNEs vurdering
UNE var enig med UDI, og mente hun ikke hadde lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon på sin oppgitte identitet. Hun hadde ikke lagt frem et gyldig pass på den identiteten hun selv påsto var den riktige. UNE mente at klagerens troverdighet også var svekket fordi hun hadde gitt motstridende opplysninger.
Hun hadde lagt frem pass, hvor det fremgikk at hun var født på 90-tallet. Passet fremsto som dokumentteknisk ekte, men hun hadde opplyst i intervjuer at den oppgitte fødselsdatoen i passet var feil, og at hun egentlig var født på 80-tallet. Hun opplyste også at det oppgitte fødestedet også var feil.
Hun hadde også levert inn dåpsattest med sin "korrekte" fødselsdato, men den ble ikke sett på som tilstrekkelig, da dåpsattest i følge landinformasjon blir utstedt på grunnlag av fødselsattest. En kirke anses heller ikke som en offentlig myndighet i denne sammenhengen. Hun hadde opplyst at hun ikke fikk fødselsattest før etter at hun fikk ID-kort på 2010-tallet.
UNE så hen til forklaringen hennes om at hun skal ha oppsøkt et sykehus, hvor hun ble fortalt at de ikke fant henne i arkivene. UNE mente det ikke var troverdig at hun hadde oppsøkt et sykehus, da hun hadde opplyst til utlendingsforvaltningen at hun hadde blitt født hjemme.
Den fremlagte fødselsattesten inneholdt også ukorrekte opplysninger og den fremsto som en totalforfalskning.
UNE mente videre at hennes ID-kort ikke var tilstrekkelig dokumentasjon. UNE så hen til hennes forklaring om at hun ble rådet til å justere ned alderen sin da hun skulle få ID-kort, fordi hun manglet de dokumentene som var nødvendig. I følge landinfo utstedes kenyanske ID-kort ikke til personer under 18 år. UNE mente at det dermed var lite troverdig at hun ble rådet til å oppgi lavere alder. I tillegg hadde hun opplyst at hun hadde fått dokumentene i Nairobi, noe som var mostridende med den vanlige måten å få ID-kort, hvor man må henvende seg til det kontoret hvor man ble født.
Videre hadde klageren oppgitt motstridende opplysninger om sin tidligere sivilstand og alderen på barna. Hun hadde også opplyst forskjellige antall søsken i de forskjellige intervjuene.
Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra dokumentasjonskravet. UNE mente at det var mulig for henne å fremlegge pass, og at det ikke var sterkt urimelig å kreve at hun skaffet gyldig pass fra hjemlandet med korrekt identitet. Hun hadde ikke dokumentert eller sannsynliggjort at hun hadde forsøkt å skaffe nye identitetsdokumenter i den korrekte identiteten.
UNE vurderte opplysningen om referansepersonens helsetilstand, men mente at hans behov for help ville bli ivaretatt av norske myndigheter, og ikke var tilstrekkelig for at hun fikk oppholdstillatelse. Hun hadde videre ikke en særlig tilknytning til Norge som tilsa at hun fikk en tillatelse.
UNE tok ikke stilling til om de andre vilkårene for oppholdstillatelse var oppfylt.