Sammendrag: Studie

Klageren søkte om oppholdstillatelse for å være elev ved en folkehøgskole. Vedlagt søknaden var blant annet kopi av klagerens pass, invitasjonsbrev og bekreftelse på underhold.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente det ikke var sannsynlig at klageren ville returnere til hjemlandet etter endt skoleår.

 

I klagen skrev hennes fullmektig blant annet at denne folkehøgskolen hadde drevet med utveksling i mange år, og at målsetningen var å gi elevene en arena for å møte jevnaldrende ungdommer fra et annet sted i verden. De hadde aldri opplevd at elevene ikke hadde overholdt utreisefristen. Fullmektigen stilte seg spørrende til grunnlaget for avslaget.

 

UNE påpekte at tillatelsen klageren hadde søkt om, forutsatte at hun senere reiste tilbake til hjemlandet. UNE måtte derfor vurdere hennes returforutsetninger; hvor sannsynlig det var at hun ville forlate Norge og Schengen-området når tillatelsen utløp. Slike vurderinger innebærer blant annet å se på utvandringspotensialet fra klagerens hjemland og hennes egen situasjon.

 

UNE var enig i UDIs vurdering i denne saken. Klageren kom fra et land med stort migrasjonspotensiale, og mange indere ønsket å bosette seg i andre land. For at opphold ved en folkehøgskole skulle innvilges til en person fra India, måtte vedkommende ha sterke personlige bånd til hjemlandet som kunne veie opp for de svake returforutsetningene. UNE mente klageren ikke hadde det, og viste til at hun var ung, ugift og barnløs, og uten sterke økonomiske eller sosiale forpliktelser i hjemlandet. UNE mente derfor ikke var sannsynlig at hun ville forlate Norge og Schengen-området når tillatelsen utløp.