Sammendrag: Statsborgerskap

Bakgrunn

Klageren ble norsk borger ved fødselen og hadde søkt om å få beholde sitt norske statsborgerskap (bibehold). UDI avslo søknaden fordi han søkte for sent. Klageren hadde sendt inn søknaden ca. 1,5 år etter at han fylte 22 år. UDI mente at han heller ikke hadde bodd lenge nok i Norge før han fylte 22 år. UDI mente at han var vesentlig å bebreide for fristoversittelsen og at det ikke var urimelig at han mistet sitt norske statsborgerskap.

Klageren hevdet han ikke kunne søke om å beholde sitt statsborgerskap i tide av personlige grunner. Det var først rundt et halvt år etter at han fylte 22 at han hadde mulighet til å samle bevis og dokumenter til å registrere søknaden på nett. Han fikk time hos ambassaden, men kunne ikke møte grunnet omstendigheter utenfor hans kontroll. Han fikk ny time nærmest ett år etter at han registrerte søknaden på nett. Han mente at han ikke kunne bebreides for at det var lang ventetid hos ambassaden.

Han viste også til at han hadde oppholdt seg regelmessig i Norge gjennom barndommen.

UNEs vurdering

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte. UNE opprettholdt UDIs avslag.

Det fremgår av statsborgerloven § 24 at den som ble norsk statsborger ved fødselen, men som ikke har bodd til sammen to år i Norge eller til sammen syv år i Norge og andre nordiske land, taper sitt norske statsborgerskap ved fylte 22 år. Klageren hadde ikke bodd tilstrekkelig lang tid i Norge eller Norden før fylte 22 år, og han tapte derfor i utgangspunktet sitt norske statsborgerskap.

Av statsborgerloven § 24 annet ledd fremgår at den som ellers ville tape sitt norske statsborgerskap, kan få rett til å beholde det såfremt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Søknad må fremsettes innen vedkommende fyller 22 år. Klageren hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge. Han hadde imidlertid ikke fremsatt søknaden innen han fylte 22 år.

Nemnda mente at fristoversittelsen var svært lang og at klageren var "vesentlig å bebreide" for fristoversittelsen. Den viste til at det tok over et halvt år etter fristens utløp før han registrerte søknaden om bibehold på nett. Nemnda mente at å være opptatt med studier, arbeid, flytting osv. er normale og påregnelige hendelser og aktivitet som ikke gir grunn til å gjøre unntak ved en så betydelig oversittelse av fristen. Lange ventetider og vanskeligheter med å bestille time ved ambassaden hadde heller ikke avgjørende betydning.

Det var ikke "urimelig" at statsborgerskapet gikk tapt. Klageren hadde fremdeles statsborgerskap fra hjemlandet, og han kunne fremdeles besøke sin familie i Norge med dette statsborgerskapet.