Sist oppdatert:
22.05.2024
22.05.2024
Sammendrag: Tilbakekall
Klageren hadde gitt uriktige opplysninger fordi han hadde fremlagt falske dokumenter da han søkte om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Oppholdstillatelsen ble tilbakekalt. UDI hadde også utvist ham med fem års innreiseforbud, men dette vedtak var ikke påklaget.
Bakgrunn
Klageren fikk midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. I forbindelse med søknaden la han blant annet frem papirer fra et universitet i hjemlandet. Han fikk også fornyet oppholdstillatelsen.
UDI mottok senere et tips om at dokumentene var falske. Det kom frem at universitetet klageren sa han hadde studert ved, ikke eksisterte.
UDI forhåndsvarslet klageren om tilbakekall og varslet samtidig om at de vurderte å utvise ham.
I tilsvaret skrev klageren blant annet at han ikke kunne stille seg bak
dokumentene fra universitetet fordi disse var levert av hans fullmektig. Han mente at han ikke kunne klandres for de uriktige opplysningene. Han la ved tilleggsopplysninger fra tyrkiske myndigheter angående hans arbeidserfaring,
og mente at hans erfaring og deltakelse på diverse kurs tilsvarte en utdannelse som
faglært.
UDI fattet vedtak om tilbakekall. Begrunnelsen
var at UDI mente klageren hadde levert falske dokumenter og dermed hadde gitt uriktige
opplysninger ved søknadene om midlertidig oppholdstillatelse. UDI utviste også klageren med et innreiseforbud på fem år, med samme begrunnelse.
Klageren klaget på tilbakekallsvedtaket, men ikke på utvisningsvedtaket.
UNEs vurdering
UNE viste til at oppholdstillatelser kan tilbakekalles dersom en utlending mot bedre vitende har gitt uriktige
opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.
UNE var enig med UDI i at klageren hadde levert falske dokumenter på sin utdanning og gitt uriktige opplysninger. UNE mente at han hadde gitt opplysningene mot bedre vitende. Det var ikke troverdig at han ikke var klar over at fullmektigen hadde levert de falske dokumentene.
De uriktige opplysningene hadde vært vesentlige for innvilgelsen av tillatelsene. UNE mente at han ikke ville fått oppholdstillatelse dersom utlendingsmyndighetene hadde vært kjent med at dokumentene var falske. At hans erfaring etter en konkret
vurdering eventuelt ville kunne oppfylle vilkårene for en ny arbeidstillatelse, var ikke relevant for
tilbakekallssaken.
UNE påpekte at det uansett ikke var avgjørende for tilbakekallsspørsmålet om
klageren hadde handlet i god tro eller ikke. En oppholdstillatelse som bygger på uriktige
faktiske opplysninger som er av sentral betydning, er å anse som ugyldig, og kan derfor
tilbakekalles etter alminnelige forvaltningsrettslige regler.
UNE mente at uriktige opplysninger og falske dokumenter var alvorlig, blant annet fordi de gjorde det vanskelig for myndighetene å vurdere saken korrekt. Hensynet til regelverket om arbeidsinnvandring tilsa også at adgangen til tilbakekall skulle benyttes.
UNE vurderte ikke om klageren skulle gis en ny oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. UNE viste til at han var utvist av UDI. Dette vedtaket var ikke påklaget og var derfor endelig. Et vedtak om utvisning
innebærer en plikt til å forlate Norge og er dermed til hinder for å innvilge klageren en tillatelse, se utlendingsloven § 59.
UNE mente retur til Tyrkia var trygt, og at klageren ikke var vernet mot retur etter utlendingsloven § 73.