Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE vurderte ikke om klageren var en reell ateist, da han uansett ikke risikerte forfølgelse på grunn av sitt livssyn. Han stod heller ikke i fare for alvorlige reaksjoner fra militser på hjemstedet.
Bakgrunn
Klageren anførte at han fryktet forfølgelse fra militser i hjemlandet. Han og familien hadde tidligere opplevd problemer med militsene. I tillegg var han en ikke-praktiserende muslim. UDI mente at han ikke risikerte forfølgelse og avslo søknaden.
I klageomgangen opplyste klageren at han ikke ønsket å tilhøre en religion og at han hadde forlatt islam. Militser ville kunne reagere svært aggressivt dersom de ble kjent med dette.
UNEs vurdering
UNE tok ikke endelig stilling til anførselen om at klageren var frafallen fordi han uansett ikke risikerte forfølgelse ved retur. Det var ikke kjent i hjemlandet at klageren var ateist, og det var heller ingen holdepunkter for at han ville utøve sitt livssyn i hjemlandet på en måte som kunne medføre alvorlige reaksjoner. Det var heller ikke tilstrekkelig til å gi beskyttelse at klageren ønsket å leve i et samfunn med større grad av religions- og ytringsfrihet.
UNE vurderte opplysningen om at hans familie hadde blitt utsatt for overgrep fra militser, samt at klageren hadde blitt anholdt av en milits for flere år siden. Hendelsene lå imidlertid langt tilbake i tid uten at det senere hadde skjedd klageren eller familien noe. Den generelle sikkerhetssituasjonen på hjemstedet var ikke til hinder for retur. Det var ikke systematiske overgrep mot sivilbefolkningen eller militær aktivitet på et slikt nivå at det truet liv og helse til enhver som oppholdt seg der.
UNE mente videre at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.