Sammendrag: Utvisning
Klageren fikk omgjort varig innreiseforbud til to års innreiseforbud. Hun hadde gitt uriktige opplysninger under søknaden om beskyttelse og hun hadde brudt utreiseplikten og oppholdt seg ulovlig i Norge i flere år. Nemnda satte likevel ned innreiseforbudets lengde av hensyn til hennes barn som var født etter UDIs vedtak.
Bakgrunn
Klageren fikk avslag på sin søknad om beskyttelse og ble utvist med varig innreiseforbud. Hun hadde oppgitt uriktig identitet og gitt uriktige opplysninger om sin asylhistorie. Hun hadde heller ikke overholdt utreiseplikten, altså oppholdt seg ulovlig i Norge over flere år.
Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket, og UNE besluttet å behandle saken i nemndmøte med personlig oppmøte.
UNEs vurdering
Nemnda besluttet at innreiseforbudets lengde skulle settes ned fra varig til to års forbud. Klageren hadde født et barn etter vedtaket om utvisning. Barnet fikk hun sammen med en norsk statsborger. Nemnda omgjorde delvis vedtaket av hensyn til barnets beste. Det ble vektlagt at utvisning ville føre til en familiesplittelse. Nemnda tok utgangspunkt i at barnet ville reise med sin mor tilbake til hjemlandet i den perioden innreiseforbudet gjaldt. Barnet ville dermed ha mistet kontakt med sin far og sine søsken i Norge i perioden innreiseforbudet gjaldt. Nemnda mente at et varig innreiseforbud ville være uforholdsmessig overfor barnet.
Samtidig var det tungtveiende innvandringsregulerende hensyn som talte for å opprettholde utvisningen. Nemnda så hen til at klageren selv hadde valgt å etablere et forhold til en norsk statsborger og få barn med ham på et tidspunkt da hun var varig utvist fra Norge. Det følger av fast praksis at man i en slik situasjon i liten grad kan ha en rimelig forventning om å utøve familieliv i Norge, samt at det i liten grad taler for at vedtaket om utvisning er en krenkelse av EMK artikkel 8. Nemnda vurderte også at det ville gitt et uheldig signal for andre i samme situasjon dersom det å få barn i Norge automatisk skulle medføre at et utvisningsvedtak er uforholdsmessig. Nemda landet derfor på et toårig innreiseforbud av hensyn til barnet. Barnet kan returnere til Norge med sin mor i god tid før skolestart. Nemnda så også til en viss grad hen til at klageren var mindreårig da hun kom til Norge og oppga uriktige opplysninger.
Nemnda vurderte også om det i stedet for utvisning burde vært fattet et vedtak om tilleggstid. Nemnda kom frem til at tilleggstid ikke ville utgjøre en tilstrekkelig reaksjon sett i lys av alvoret i bruddet på utlendingsloven og konsekvensene for barnet - som ikke ble vurdert å være ekstraordinære.