Sammendrag: Utvisning
Nemnda besluttet at det var grunnlag for å utvise klageren og at han skulle gis varig innreiseforbud på grunn av alvorlig voldskriminalitet. Nemnda mente også at utvisning ikke var uforholdsmessig. Klageren var heller ikke vernet mot retur til Russland. Han risikerte ikke å bli innkalt til krigstjeneste i Ukraina, eller uforholdsmessig streng straff dersom han nektet å tjenestegjøre i militæret.
Bakgrunn
Klageren ble utvist med varig innreiseforbud som følge av alvorlig voldskriminalitet. UDI mente at det ikke var uforholdsmessig å utvise klageren, og at han ikke var vernet mot retur til Russland.
Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket, og UNE besluttet å behandle saken i nemndmøte med personlig oppmøte.
UNEs vurdering
Nemnda besluttet at klageren skulle utvises og gis varig innreiseforbud. Nemnda besluttet også at det det ikke ville være uforholdsmessig for klageren.
Nemnda mente videre at det ikke var reell risiko for at klageren ville bli sendt til Ukraina for å delta i krigen mot sin vilje. Det var derfor heller ikke nødvendig å ta stilling til om innkalling til krigstjeneste ville utgjøre forfølgelse.
Nemnda tok utgangspunkt i forklaringen til landrådgiver i Landinfo, og Landinfos temanotat "Russland - Militærtjeneste og mobilisering til krigen i Ukraina" av 10. august 2023. I følge Landinfo risikerte ikke vernepliktige i førstegangstjeneste å bli sendt til krigen mot sin vilje. Menn som har fullført verneplikttjeneste blir reservister og kan bli mobilisert til krigstjeneste. Det hadde allikevel ikke vært noen ny mobilisering til krigstjeneste siden høsten 2022, og det var ikke opplysninger som tydet på at det ville skje igjen i nærmeste fremtid. Rekruttering til krigen foregikk ved frivillig rekruttering av kontraktsoldater og av innsatte i fengsler, selv om også andre sårbare grupper kunnen være mål for rekruttering.
Nemnda mente også at det ikke var reell risiko for at klageren ville bli utsatt for uforholdsmessig streng straff som ville kunne utgjøre forfølgelse, dersom han nektet å tjenestegjøre i militæret. Landrådgiver viste til at russiske myndigheter etter lov om militærtjeneste artikkel 328 kunne straffe med fengsel eller bøter for å ikke møte til førstegangstjeneste, men at myndighetene ikke hadde ressurser til å følge opp personer som unndrar seg dette. I sjeldne tilfeller reagerte de med bøter. I den grad de brukte ressurser på å følge opp personer som hadde unndratt seg militærtjenesten, gjorde de det ved å gå etter enklere mål, som raid mot studentmiljøer i større byer som ikke hadde fylt opp sine kvoter. Dette ville ikke være aktuelt i klagerens tilfelle.
Konklusjon
Det var grunnlag for å utvise klageren, og utvisning var ikke uforholdsmessig. Det var ikke reell risiko for at klageren ville bli sendt til krigstjeneste i Ukraina. Han var derfor ikke vernet mot retur til Russland.