Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren kom til Norge for familieinnvandring med sin norske ektefelle, og tillatelsen ble senere fornyet.

Hun søkte om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun hadde blitt mishandlet i ekteskapet. Hun forklarte at hun hadde kjent ektefellen noen år før de giftet seg og hun hadde besøkt han årlig i Norge. Forholdet var bra, men ektefellen endret seg etter hun flyttet til Norge. Forholdet ble verre og verre og hun ble utsatt for langvarig psykisk mishandling. Hun hadde ikke blitt utsatt for mye fysisk vold, men han hadde drapstruet henne og tatt kvelertak på henne.

Klagerens advokat opplyste at ektefellen hadde brukt trusler, tvang og vold for å hindre klagerens frihet. Han hadde holdt henne nede ved å trakassere og nedverdige henne. Hun måtte leve fra hånd til munn i et regime hvor ektefellen hadde full kontroll. Hun hadde ikke penger og måtte pante flasker for å få penger til mat. En av klagerens nærstående opplyste at ektefellen ikke brydde seg om klageren, og hadde blant annet sagt på telefon at han bare kunne komme og hente henne før han sparket henne ut av huset. Alle forsøk på å snakke ektefellen til fornuft var mislykket og han hadde overtalt klageren til å flytte fra ektefellen. Hun flyttet til en venninne, og ble deretter skilt fra ektefellen.

UDI mente at klageren ikke var blitt mishandlet i samlivsforholdet, og avslo søknaden.

Vedtaket ble påklaget. I klagen ble det opplyst at klageren som følge av en tidligere hodeskade hadde lett for å misforstå. De opplyste at klagerens tidligere ektefelle ved flere anledninger hadde tatt kvelertak på henne og filleristet henne. Han hadde også ved to tilfeller tvunget seg til samleie. Hun turte ikke anmelde ektefellen på grunn av frykt.

UDI mente det ikke var grunn til å endre vedtaket. UDI viste blant annet til at klageren, i intervju med politiet ikke hadde opplyst at hennes tidligere ektefelle hadde forgrepet seg på henne seksuelt.

UNE avholdt nemndmøte i saken. Hun forklarte seg i hovedsak i overensstemmelse med tidligere forklaringer. Hun fremhevet to alvorlige hendelser. Ved et tilfelle hadde den tidligere ektefellen tatt kvelertak på henne og tiltvunget seg sex, og ved et annet tilfelle hadde han presset en skarp gjenstand mot henne. Hun beskrev også et liv hvor ektefellen ikke hadde støttet henne økonomisk, han hadde brukt ukvemsord mot henne, kastet henne ut og brent mobiltelefonen hennes i ovnen. Hun hadde vært prisgitt ektefellens humør og det var vanlig at han tiltvang seg sex mot hennes ønske. Hun forklarte også at hun for noen år siden hadde pådratt seg en hodeskade. Hun fungerte normalt, men forklarte at ting for henne kan ta litt lengre tid.

UNEs vurdering

UNE la klagerens beskrivelse av samlivet med sin tidligere ektefelle til grunn. Nemnda merket seg at hun først opplyste om de seksuelle overgrepene i klageomgangen, men festet lit til klagerens forklaring om at hun hadde unnlatt å fortelle om dette fordi hun var skamfull.

I vurderingen av hva som ligger i begrepet mishandling må UNE vurdere hendelsenes karakter og alvorlighetsgrad, omstendighetene rundt hendelsene og om hendelsene er enkeltstående episoder eller en del av et handlingsmønster. En enkeltstående episode kan regnes som mishandling hvis den er alvorlig nok, og mindre alvorlige hendelser kan regnes som mishandling hvis de gjentas over tid. Den samlede vurderingen er dermed basert på varigheten, omfanget og alvorlighetsgraden av hendelsene. I tillegg må klageren ha fått redusert livskvalitet på grunn av hendelsene. Dette betyr ikke at alle tilfeller av fysisk eller psykisk vold eller trusler regnes som mishandling. Det er heller ikke et krav om at klagerens livskvalitet er varig redusert.

Ut i fra klagerens forklaring mente nemnda at behandlingen klageren hadde blitt utsatt for i ekteskapet var å anse som mishandling. UNE mente at varigheten, omfanget og alvorlighetsgraden av hendelsene tilsa at hun hadde blitt mishandlet. Nemnda mente også at hendelsene hun ble utsatt for var av en slik karakter at hun hadde fått redusert sin livskvalitet. Nemnda mente også at handlingene fremsto som en del av et handlingsmønster.

De øvrige vilkårene for oppholdstillatelse var oppfylt og klageren fikk oppholdstillatelse i Norge for fem år.