Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskapet ikke anerkjennes i Norge. Referansepersonen var ikke skilt fra sin tidligere ektefelle da han giftet seg med klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin norske ektefelle (referanseperson.
UDI avslo søknaden fordi referansepersonen fortsatt var gift med sin tidligere ektefelle på tidspunktet han giftet seg med klageren.
I klagen opplyste referansepersonen at de hadde søkt Statsforvalteren om å få ekteskapet anerkjent i Norge.
UNEs vurdering
Ekteskap som er inngått i utlandet anerkjennes som hovedregel i Norge hvis det er gyldig i vigselslandet. Dette gjelder likevel ikke hvis én av partene var gift med en annen på vigselstidspunktet, og minst én av ektefellene var norsk statsborger da vigselen fant sted. Reglene om dette står i ekteskapsloven § 18 a.
Referansepersonen var norsk statsborger da han giftet seg med klageren. Ifølge innsendte vigselsattest giftet partene seg i Pakistan en måned før referansepersonens ekteskap med sin tidligere ektefelle ble oppløst.
UNE viste til at Statsforvalteren kan anerkjenne ekteskapet hvis sterke grunner taler for det. UNE var kjent med at partene hadde søkt om å få sitt ekteskap anerkjent, og ba partene om å få informasjon om status på denne søknaden. Henvendelse ble ikke besvart. UNE mente det derfor ikke var sannsynliggjort at ekteskapet var anerkjent av Statsforvalteren. Klageren fikk ikke ektefelletillatelse i Norge.
UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken som ga grunn til å gi oppholdstillatelse etter unntaksbestemmelsen i utlendingsloven § 49. Det var ikke opplyst at det forelå slike grunner.