Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Mor og barn søkte familiegjenforening med sin ektefelle/far (referansepersonen).

UDI avslo søknaden fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. I følge loven må referansepersonen oppfylle et krav om tidligere inntekt og fremtidig inntekt for å sannsyliggjøre at familien vil kunne forsørge seg selv over tid. UDI mente at ektefelle/far ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. UDI gjorde heller ikke unntak fra underholdskravet og mente at det ikke var grunn til å gi oppholdstillatelse etter andre bestemmelser i utlendingsloven.

Klagerne klagde på vedtaket. UDI mente det ikke var grunn til å endre vedtaket og sendte saken til UNE for klagebehandling.

UNEs vurdering

UNE var uenig med UDIs vedtak og mente at vilkårene for familieinnvandring var oppfylt for mor og barn.

Referansepersonens skatteopplysninger fra året før viste at inntekten ikke var tilstrekkelig til å oppfylle kravet om tidligere inntekt. UNE mente allikevel at det var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet. Formålet med det todelte underholdskravet var blant annet å sikre at familien kunne forsørge seg selv over tid. I følge loven kan det gjøres unntak fra underholdskravet i tilfeller der det er åpenbart at referansepersonen eller andre vil være i stand til å forsørge partene. Referansepersonen var registrert med noe nettoformue og var ansatt i en heltidsstilling med en inntekt som gjorde at han oppfylte kravet om fremtidig inntekt med god margin. Referansepersonen manglet heller ikke en stor sum for å oppfylle kravet til tidligere inntekt. UNE mente derfor at det var åpenbart at kravet til selvforsørgelse var oppfylt.

Konklusjon

UNE omgjorde UDIs vedtak fordi det var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet, og innvilget midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring.