UNE behandler hvert år et stort antall klager og omgjøringsanmodninger fra asylsøkere som hevder at de risikerer forfølgelse på grunn av sin religion eller religiøse aktivitet. Sakene favner et bredt spekter av land og religioner. Flertallet av sakene omhandler søkere fra Iran eller Afghanistan som hevder at de har konvertert fra islam til kristendommen.
Tema for dette notatet er rett til flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a på grunnlag av religion. For å kunne bli anerkjent som flyktning må man ha en «velbegrunnet frykt for forfølgelse» på grunn av sin «religion» uten å kunne få beskyttelse i hjemlandet. Blir man anerkjent som flyktning etter § 28 første ledd bokstav a, har man rett til asyl etter § 28 annet ledd.
Dette notatet angir utgangspunktene og hovedlinjene i praksis. Det gir ikke en detaljert beskrivelse av alle momenter eller vurderinger i praksis. Det gir heller ikke en detaljert beskrivelse av situasjonen for den enkelte gruppe i det enkelte land.
Notatet var opprinnelig basert på en gjennomgang av 400 vedtak og beslutninger. Ved oppdatering i 2020 ble 250 vedtak og beslutninger gjennomgått. Flertallet av sakene gjelder kristne konvertitter fra Iran eller Afghanistan. Notatet har derfor et særlig fokus på disse sakene.
Praksisnotatet ble igjen oppdatert etter at Høyesterett avsa dom 3. juni 2021 (HR-2021-1209-A) (ekstern nettside) og dom 5.mai 2022 (HR-2022-925-A) (ekstern nettside). I dommen redegjør Høyesterett for beviskravet og sentrale deler av bevisvurderingen i konvertittsaker. De føringer som Høyesterett gir, vil bli fulgt i UNEs praksis. Dommen er derfor omtalt i dette notatet.
Notatet omhandler ikke rett til flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b eller opphold på humanitært grunnlag etter § 38.