Stornemnda skulle avgjøre om klageren skulle få en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller om hun skulle bli henvist til å søke om familieinnvandring med datteren.
Utlendingsnemnda (UNE) behandlet i desember 2021 en omgjøringsanmodning i en sak der klageren hadde fått avslag på oppholdstillatelse. I stornemnd avholdt 15.12.2021 avgjorde flertallet at klageren skulle få en ordinær oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn etter § 38, fordi klagerens datter som var i barnehagealder hadde fått beskyttelse av UDI.
Bakgrunn
Klageren hadde født en datter i Norge etter at hun hadde fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Datteren fikk innvilget beskyttelse av UDI på grunn av fare for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Klageren var datterens eneste omsorgsperson i Norge. Klageren ba på dette grunnlaget om at avslaget i asylsaken ble omgjort. Stornemnda skulle avgjøre om klageren skulle få en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller om hun skulle bli henvist til å søke om familieinnvandring med datteren.
Stornemndas vurdering
Stornemnda delte seg i et flertall på fem og et mindretall på to.
Flertallet mente at klageren skulle få en ordinær oppholdstillatelse etter § 38 i asylsporet, og dermed ikke henvises til å søke om familieinnvandring.
Uttalelsen i forarbeidene om at dersom familierelasjonen er eneste eller vesentligste tilknytningsforhold, skal saken vurderes etter bestemmelsene om familieinnvandring, mente flertallet at ikke skulle tolkes absolutt. Uttalelsen var derfor ikke til hinder for at klageren kunne få en tillatelse etter § 38.
Flertallet la videre vekt på likebehandling av saker der barnets og foreldrenes tillatelser blir vurdert samtidig. I for eksempel lengeværende barn-saker, gir UNE foreldrene tillatelse etter utl § 38 samtidig med barnet. Flertallet så ingen saklig grunn til å behandle denne saken annerledes.
Videre mente flertallet at det er uheldig at UNE og UDI har ulik praksis, og at reelle hensyn tilsier at klageren bør få en tillatelse etter utl § 38. Flertallet pekte på en rekke uheldige konsekvenser ved å henvise til familieinnvandring, blant annet ville det få konsekvenser for bosetting og integrering av klageren og datteren. Endelig vise flertallet til at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. I denne saken var det klart til barnets beste at moren fikk en tillatelse etter § 38, fremfor å bli henvist til å søke om familieinnvandring.
Mindretallet mente at det ikke skulle gis en 38-tillatelse, men at UNE skulle henvise klageren til å søke familieinnvandring med datteren. De mente blant annet at utlendingslovens oppbygging, ordlyd og forarbeider tilsa en slik vurdering. Hensynet til barnets beste er tilstrekkelig ivaretatt gjennom regelverket om familieinnvandring.
Presedensvirkning av beslutningen
Stornemnda har ikke selv skrevet inn hva den mener er presedensvirkningen i vedtaket. Vedtaket vil like fullt være en rettskilde for fremtidige saker hvor den omhandlede problemstillingen kommer opp. Stornemndas prinsipielle løsning i den aktuelle saken vil dermed bli retningsgivende for likeartete saker fremover.
UNE har noen saker med liknende problemstillinger, for eksempel der barna har norsk statsborgerskap eller tillatelse på et annet grunnlag enn beskyttelse, og saker der barnet har to omsorgspersoner i Norge. Det blir opp til UNEs beslutningstakere, nemnder og nemndledere, å vurdere betydningen av stornemndas vedtak for slike saker når de kommer opp til behandling.