Somaliere er den største gruppen utlendinger som har en eller annen form for sak til behandling hos UNE. Identitet og forfølgelse ved retur er temaer som går igjen i sakene i UNE. De fleste somaliere sier de er fra Sør-Somalia.
Tall fra siste to år viser at UNE har omgjort cirka 20% av UDIs vedtak i saker hvor utlendingen er fra Somalia. Tilbakekall av tillatelse eller norsk statsborgerskap og søknad om norsk statsborgskap er de sakstypene hvor det er behandlet flest Somalia-saker de siste par årene. Identitet er den mest sentrale problemstillingen i begge sakstypene.
For asylsaker fra Somalia ble 43% av sakene omgjort i 2023. De fleste av disse var omgjøring av UNEs vedtak. Frykt for tvangsrekruttering til al-Shabaab eller tvangsekteskap er temaer som går igjen i asylsakene UNE behandler. Flere asylsøkere forklarer at de er fra utrygge områder i Somalia.
Den viktigste grunnen til av vi avslår en søknad eller tilbakekaller en tillatelse er at vi ikke tror på søkerens forklaring om identitet, eller hva han eller hun har opplevd i Somalia. Når vi vurderer om en forklaring er troverdig, ser vi på helheten i saken. Blant annet ser vi på om forklaringen er sammenhengende, konsekvent og logisk og fremstår som selvopplevd Dessuten vurderer vi forklaringen opp mot andre opplysninger i saken, som for eksempel landinformasjon.
I mange saker er spørsmålet om hvem søkerne er, hvor de kommer fra og hvilken klan de tilhører avgjørende. En av grunnene til det er at det bor somaliere i Kenya, Djibouti og Etiopia i tillegg til i Somalia. Hvis det er tvil om hvor søkeren kommer fra, blir det også tvil om statsborgerskapet. Det er også stor forskjell på sikkerhetssituasjonen i Somaliland og Puntland i nord, og resten av Somalia. I tillegg er det viktig å vurdere hvilken klan søkeren tilhører, fordi det sier noe om navn og familienettverk.
De fleste mennene som søker beskyttelse er redd for å bli tvangsrekruttert til al-Shabaab. Noen blir forsøkt rekruttert av familie og kjente, mens andre sier de blir kontaktet av lokale medlemmer av al-Shabaab.
Blant kvinnene som søker beskyttelse er mange redd for tvangsekteskap. De frykter å bli giftet bort til medlemmer av al-Shabaab eller eldre menn. Noen er også redd for at døtrene skal bli omskåret eller at de selv skal bli omskåret på nytt etter å ha blitt åpnet opp i Norge.
Noen, både kvinner og menn, forklarer at de frykter al-Shabaab av andre grunner. Det kan være fordi de har arbeidet som journalister, blitt anklaget for å være spioner for regjeringen eller bare har brutt al-Shabaabs regler.
I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid sikkerhetssituasjonen på stedet de kommer fra. For tiden mener vi at ingen deler av Somalia er så utrygge at alle som kommer derfra trenger beskyttelse.
Alle som søker beskyttelse i Norge, har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass, må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter, har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.
Dersom vi gir en tillatelse, vil vi konkludere med at søkerens identitet enten er sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:
Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den hen sier hen er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.
Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den hen sier hen er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem hen er og hvor hen kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.
Når vi opprettholder UDIs avslag, blir det vanligvis ikke konkludert med om søkerens identitet er sannsynliggjort eller ikke.
Fra og med 1. august 2018 godkjenner norske myndigheter noen somaliske pass som reisedokumenter. I dag gjelder dette somaliske pass som utstedes ved somaliske ambassader og på passkontor i Somalia.
Selv om somaliske pass er godkjente som reisedokument i Norge, betyr ikke det at somaliske pass er sikre nok som eneste bevis på en person sin identitet. Det er fordi Somalia i mange år har manglet offentlige myndigheter som kan bekrefte identiteten til en person. Det betyr at vi ikke kan være sikre på at informasjonen som brukes for å utstede et somalisk pass er riktige. Kunnskap om hjemsted og klantilhørighet er derfor fortsatt viktig for å vurdere identiteten til en person fra Somalia.
En del somaliere har andre id-dokumenter, men de legger vi ikke vekt på. Det er fordi alle tidligere offentlige arkiver og kontorer ble ødelagt eller plyndret under borgerkrigen på 1990-tallet. I noen tilfeller kan vi legge noe vekt på dokumenter som ble utstedt før borgerkrigen.
UDI har laget en video om hvordan de vurderer identitet i saker fra Somalia. Det gjelder saker om beskyttelse, oppholdstillatelser, statsborgerskap og i saker om tilbakekall av tillatelser. Videoen er tekstet på norsk og oversatt til somali. Du kan se videoen på youtube.
I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid om det er så farlig på stedet de kommer fra at de trenger beskyttelse. Dette kaller vi vurderingen av sikkerhetssituasjonen. Både internasjonal rettspraksis og avgjørelser fra flere stornemnder i UNE, viser at terskelen for å gi en tillatelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i et land er høy.
For å gi en tillatelse må det generelle voldsnivået være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være til stede i området. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger uttrykt at dette bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner.
Vår vurdering er at ingen er vernet mot retur til Somalia på grunn av sikkerhetssituasjonen alene. Sikkerhetssituasjonen har endret seg over tid, og kan endre seg igjen. Sikkerhetssituasjonen varierer også mellom ulike områder i Somalia.
I mange av sakene som vi behandler, sier søkerne at de kommer fra Mogadishu. I Mogadishu var det en periode fra høsten 2010 til høsten 2012 der personer fra byen fikk beskyttelse på grunn av sikkerhetssituasjonen alene. Etter 2012 har ingen fått beskyttelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i Mogadishu.
EMD har vurdert sikkerhetssituasjonen i Mogadishu flere ganger etter 2012, og har kommet til samme konklusjon som UNE. Den siste EMD-dommen er fra 2015 (ekstern lenke). En stornemnd i UNE vurderte sikkerhetssituasjonen i Mogadishu senest i juni 2017. Heller ikke UNHCR mener at det er behov for et generelt vern mot retur for personer fra fra Somalia, men at hver enkelt sak må vurderes individuelt. Du kan lese UNHCR sin rapport her (pdf)
I Mogadishu rapporteres det jevnlig om selvmordsangrep og attentat utført av blant andre al-Shabaab rettet mot blant annet myndighetspersoner, soldater fra Den afrikanske union (ATMIS, tidligere AMISOM), representanter fra hjelpeorganisasjoner og journalister. Angrepene er ikke rettet mot sivile, selv om sivile også rammes.
De fleste andre saker vi behandler er fra søkere som sier de kommer fra andre deler av Sør-Somalia enn Mogadishu. Her har vi hele tiden vurdert sikkerhetssituasjonen som stabil nok til at søkerne kan returnere dit. Angrep og attentat skjer også i andre deler av Sør-Somalia, men i mindre grad enn i Mogadishu.
Vi behandler få saker der søkerne sier de er fra Somaliland og Puntland. I disse områdene av Somalia mener vi at sikkerhetssituasjonen har vært stabil og god siden 1990-tallet, og ingen har derfor krav på beskyttelse på det grunnlaget.
Vi gir sjelden tillatelse i saker som UDI har avslått. Vi har gitt noen tillatelser, både beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag etter en ny vurdering av egne vedtak (omgjøringsanmodninger). I de sakene det blir gitt tillatelse er det som regel på grunn av endringer i klagerens situasjon, som for eksempel alvorlige helseproblemer eller barns tilknytning til Norge.
Vi endrer vedtak hvor UNE har en annen vurdering av klagerens identitet enn det UDI har hatt. Det skjer gjerne etter at klageren har fått forklare seg i nemndmøte. På noen sakstyper, som tilbakekall av tillatelse og utvisning, endrer vi også vedtaket fordi det vil være uforholdsmessig for utlendingen eller hans familie å forlate Norge. Også hensynet til klagerens helse gjør at vi endrer enkelte vedtak.
Fordi det bor somaliere i alle Somalias naboland er identitet viktig. Vi må vite om søkerne kommer fra Somalia, eller om de er somaliere fra et av nabolandene. Vi bygger i utgangspunktet vurderingen vår på søkernes forklaring om hvem de er, hvor de kommer fra og hvilken klan de tilhører.
Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger (ekstern lenke) viktige. Vi leser rapporter fra blant annet European Asylum Support Office (ekstern lenke) , Food Security and Nutrition Analysis Unit (ekstern lenke) og United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (ekstern lenke) , og følger med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.
Statistikk for UNE
Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak i asylsaker.
Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.
Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.