Er «hjemland» alltid det samme som statsborgerskap? Svaret kan få betydning for andre asylsøkere som ikke har blitt trodd på at de var eritreere da de søkte asyl i Norge.
En asylsøker som står i fare for forfølgelse ved retur til hjemlandet har etter norsk lov krav på beskyttelse. Nå skal Høyesterett avklare den rettslige forståelsen av «hjemland» i de tilfellene der en asylsøker blir statsborger av et nytt land etter endelig avslag på asylsøknaden i Norge.
Saken skal opp i Høyesterett 18.11, og det er satt av en dag til å behandle saken.
Praksis frem til nå
Utlendingsdirektoratet og UNE har de senere årene gitt asyl til veldig mange søkere fra Eritrea. I 2018 - 2019 behandlet UNE omtrent 260 saker der søkeren oppga å være eritreisk statsborger. Et vanlig vurderingstema i flere av disse sakene har vært om søkeren var eritreer og kunne forklare seg troverdig om sin eritreiske tilknytning da personen søkte asyl. I flere av sakene har søkere lagt frem eritreisk pass, utstedt etter asylavslag i Norge.
Du kan lese mer om hvordan UNE har vurdert Eritrea-sakene på denne siden på une.no.
UNEs praksis i disse sakene har frem til nå vanligvis vært å vurdere risiko for forfølgelse ved retur til det landet søkeren var borger av da hun eller han søkte asyl. Hvis personen har fremlagt et eritreisk pass utstedt etter at hun eller han fikk avslag på asyl i Norge, har det normalt ikke vært nok til å endre avgjørelsen. Det er denne praksisen Høyesterett nå skal vurdere om bygger på en riktig forståelse av regelverket.
Om saken
Saken som skal opp i Høyesterett gjelder en kvinne som søkte asyl i Norge i 2009. Hun oppga at hun ikke kunne bo i Eritrea som asylgrunn. Hun forklarte at hun ble født i Etiopia og bodde der frem til 1991, da hun og moren flyttet til Eritrea.
UNE kom til at hennes forklaring om oppholdet i Eritrea og om asylgrunnlaget, ikke var troverdig og avslo hennes klage på UDIs asylavslag. Da hun i 2014 fremla et eritreisk pass, fastholdt UNE at hun ikke trengte beskyttelse fordi Eritrea ikke var hjemlandet hennes .
UNE fikk medhold i lagmannsretten
Tingretten kjente UNEs vedtak ugyldig. Tingretten mente «hjemland» måtte forstås som den stat der man er statsborger og at det er statsborgerskap på vedtakstidspunktet som er avgjørende.
I lagmannsretten derimot, fikk UNE medhold. Lagmannsretten uttaler i dommen at hensynet til «å hindre omgåelser og misbruk av asylinstituttet tilsier at en utlending ikke bør kunne oppnå asyl ved å skifte statsborgerskap fra sitt egentlige hjemland til et land der det er forfølgelsesfare».
Du kan lese lagmannsrettens dom på lovdata.no.
Rettslig forståelsen av «hjemland»
Saken skal opp i Høyesterett for å avklare den rettslige forståelsen av begrepet «hjemland» i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Det er den bestemmelsen i norsk lov som uttrykker Norges forpliktelse etter flyktningkonvensjonen.
I utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a er en flyktning definert slik:
"En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse."