Foto: Adobe Stock
For å få asyl må det vere «nokolunde sannsynleg» at søkaren vil opptre slik at han utset seg for ein risiko for forfølging, slår dommen fast.
– Vi anka saka fordi vi var usamd i lagmannsretten sin dom, og fordi vi ønskte ei avklaring av dei rettslege rammene rundt vurdering av forfølgingsrisiko for konvertittar. Det har vi nå fått, seier einingsleiar i UNE, Terje Østraat.
Det var UNE som anka dommen frå lagmannsretten.
Ikkje sannsynsovervekt, men «nokolunde sannsynleg»
Saka handla om korleis ein konvertitt vil opptre etter retur til heimlandet og kva for terskel UDI og UNE skal bruke når dei vurderer det. Er det kva som er mest sannsynleg (sannsynsovervekt), eller må det berre vere nokolunde sannynleg, eit såkalla avdempa beviskrav?
Høgsterett slår i dommen fast at spørsmålet er om det er nokonlunde sansynleg at søkaren kjem til å opptre på ein måte som gjer at han risikerer forfølgelse. Det må ikkje vere sannsynsovervekt for at han kjem til å opptre på ein slik måte.
Heile dommen kan du lese på domstol.no.
Lagmannsretten må vurdere saka på nytt
Fordi Høgsterett oppheva dommen frå lagmannsretten, må lagmannsretten vurdere saka på nytt. Lagmannsretten hadde ikkje vurdert betydningen av at søkaren hadde endra forklaringane og aktivitetane sine fleire gonger under opphaldet i Noreg. Dette var ein mangel i vurderinga til lagmannsretten. Noko retten da vil sjå på er kva det skal ha å seie at søkaren i denne saka har endra forklaring fleire gonger.
Her skriv Høgsterett:
«(85) Som jeg tidligere har redegjort for, skal vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ta utgangspunkt i asylsøkerens forklaring. Denne forklaringen vil følgelig være helt sentral også i den fremtidsrettede risikovurderingen. I tråd med de rettslige utgangspunktene vil As generelle troverdighet være et relevant moment som skal tas i betraktning ved den vurderingen. Den generelle troverdigheten svekkes ved forklaringer som gradvis tilpasses. En forutsetning for at det avdempete beviskravet skal være oppfylt er, som tidligere redegjort for, at forklaringen er troverdig i seg selv, og ikke bygget ut eller innskrenket etter hvert på en påfallende måte, jf. HR-2021-1209-A avsnitt 72.
(86) Jeg kan ikke se at lagmannsretten i den vurderingen som ligger til grunn for at den mener As forklaring er riktig ut fra et avdempet beviskrav, på noe punkt har vurdert betydningen av at han under oppholdet i Norge har endret sine forklaringer og aktiviteter flere ganger og gjerne etter at UNEs avgjørelser ikke har gått hans vei. Lagmannsrettens vurdering av om As forklaringer er troverdige i seg selv, begrenser seg til betydningen av den opprinnelige asylforklaringen, som heller ikke lagmannsretten fant kunne være riktig.»
Full prøving
Dommen slår òg fast at domstolene fullt ut kan prøve vurderinga til UNE av kva ein asylsøkar vil foreta seg ved retur. Domstolene skal ikkje berre vurdere om ei avgjerd er forsvarleg.