Stornemnd ga mor opphold på humanitært grunnlag blant annet av hensyn til likebehandling og barnets beste. Vedtaket er en prinsipiell avgjørelse.
Saken var oppe i stornemnda 15. desember 2021. Spørsmålet var om moren skulle få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag av UNE, eller om det riktige ville være å be henne søke familieinnvandring med datteren hos Utlendingsdirektoratet (UDI).
Mer om bakgrunnen for at saken ble tatt i stornemnd, kan du lese her.
Prinsipiell avgjørelse
Saken stornemnda behandlet gjaldt en kvinne som fikk barn etter avslag på søknad om asyl. Barnet fikk asyl på grunn av risiko for kjønnslemlestelse. Kvinnen var alene om omsorgen for barnet.
Stornemndvedtak har presedensvirkning. Det vil si at stornemndas vedtak er en prinsipiell avgjørelse som vil gjelde for etterfølgende, lignende saker.
Må ikke søke familieinnvandring
Stornemnda slo fast at denne setningen i lovens forarbeider (regjeringen.no) ikke var til hinder for å gi en tillatelse på humanitært grunnlag:
«Dersom det er familierelasjonen som er det eneste eller vesentligste tilknytningsforhold, skal saken vurderes etter bestemmelsene om familieinnvandring.»
Dette begrunnet stornemnda slik:
«Flertallet mener uttalelsen gir uttrykk for en hovedregel om at søknader om familieinnvandring skal behandles etter utlendingslovens regler om familieinnvandring. Det vanlige er at en person som befinner seg i utlandet søker familieinnvandring med en person som bor i Norge, typisk ektefeller eller andre familiemedlemmer, slik det er regulert i utlendingsloven kap 6.
Flertallet mener det ikke er riktig å forstå uttalelsen fra forarbeidene absolutt, i den forstand at den er ment å gjelde i alle saker og uten unntak. Sakene der mor, etter avslag på egen søknad, søker en tillatelse etter at datteren har fått en selvstendig tillatelse etter § 28 på grunn av risiko for kjønnslemlestelse, er så spesielle at det er uklart om lovgiver hadde slike saker i tankene da uttalelsen ble formulert.»
Pekte på flere grunner
Stornemnda ga moren opphold av humanitære grunner etter utlendingsloven § 38. Det var flere grunner til hvorfor stornemnda kom til at det var riktig løsning:
- Hensynet til likebehandling. Stornemnda viste blant annet til UNEs praksis i saker om lengeværende barn der familien gis opphold på humanitært grunnlag. Stornemnda så ingen saklig grunn til å behandle saken annerledes enn saker om lengeværende barn. Også UDIs praksis med å gi foreldre opphold på humanitært grunnlag i saker der barn har fått asyl på grunn av risiko for kjønnslemlestelse, ble nevnt i begrunnelsen. At UNE og UDI har ulik praksis, omtalte stornemnda som uheldig.
- Uheldige konsekvenser av å be moren søke familieinnvandring hos UDI. Det ville blant annet få betydning for når mor og barn ville ha rett til å bli bosatt og integrert. Stornemnda påpekte også at det på flere måter ville innebære en usikkerhet for moren å søke familieinnvandring.
- Hensynet til barnets beste. Stornemnda viste til at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det er klart til barnets beste, skriver stornemndas flertall i begrunnelsen, at moren får opphold på humanitært grunnlag fremfor å bli bedt om å søke om familieinnvandring.
En juridisk redegjørelse av stornemndvedtaket og en lenke til sammendraget finner du her.